Og Kristin Røymo lover en “fortsatt konservativ økonomisk styring” fremover. Det skal hun ha ros for!
Undertegnede for sin del, mistenker at det er den sterkt overdimensjonerte eiendomsskatten man innførte som nødløsning et par år tilbake, å takke for det bedrede regnskapet – langt på vei. For hadde man ført en konservativ økonomisk politikk i utgangspunktet, da hadde kommunen heller ikke gått på ræv, økonomisk.
Konservativ økonomisk styring innebærer nemlig det vi oppfatter som en gammeldags styring – slik generasjonene før oss prioriterte midlene; – med ansvarlighet, nøysomhet og etter evne. De hadde nemlig lært seg å sette “tæring etter næring”. Og her tror jeg at vi – etterkrigsgenerasjonene har noe å lære av de gamle.
Selvfølgelig trenger samfunnet nyinvesteringer. Men for undertegnede ser det ofte ut som at alt skal vokse raskere enn hva systemet tåler. – Det investeres over evne – og da kan det bare gå på ræv.
Når vi nå går til valg igjen, bør vi jevne velgere gå i oss selv; – vi har nemlig også et ansvar i det å ikke – kreve over evne! For gjør vi det, er vi straks inne i den onde spiralen igjen – ved våre krav, presser vi på vår side politikerne til å overby hverandre med lovnader om kostnadskrevende prosjekter som det ikke finnes rèell økonomisk dekning for. – Og vi velgere på vår side, biter på.
Etter valgrusen, vender så hverdagen tilbake, og kalaset har da to mulige utfall: Politikerne klarer ikke å innfri sine overbud. – Eller man trumfer igjennom prosjekter som ruinerer økonomien – og man ser seg nødt til – i sin tur – å ruinere oss velgere ved hjelp av økede skatter og avgifter.
Det vi først og fremst derfor trenger, er; politikere med økonomisk forstand – og ansvarlighet – uansett parti. Og ditto velgere som viser ansvar gjennom større nøkternhet i sine krav. Godt valg!