TAKKER: Monika Salvesen takker for flotte år i barnehagen. Her sammen med sønnen Joel (6).
(Foto: Privat)

TAKKER: Monika Salvesen takker for flotte år i barnehagen. Her sammen med sønnen Joel (6). Foto: Privat

«Du må holde ham inntil deg! Hold ham inntil deg»

Mening

Les tobarnsmor Monika Salvesen sin hyllest til barnehageansatte.
Last inn siden på nyttSaken oppdateres...

Svart januar har lagt  seg over Harstad by, det er tidlig mandag morgen, kunne vært hvilken som helst mandag, ubarmhjertig kald og mørk, som bare januar kan være. Som vanlig har vår tobarnsfamilie det alt for travelt, det går for sakte, vi skal av gårde til jobb, barnehage og skole og klokka tikker.

Men minstemann vil ikke. Det er ikke helt uvanlig, men i dag vil han ekstra ikke. Han gråter og nekter å røre på seg, borer seg ned i sofaen, han glir ut av armene mine, skriker og nekter, og vi har ikke tid. Som mange ganger før putter jeg ytterklær i en pose, holder ham fast før jeg får trykket ham inn i bilen, fremdeles febrilsk skrikende.

Jeg har gråten i halsen, det er for mye nå. Jeg kommer meg ikke på jobb i tide. Jeg kjører de 30 metrene ned i barnehagen før jeg får dratt ham ut av bilen fremdeles i vill skriking. Jeg har ikke tid og snart rakner det for meg.

Han skriker, skriker og er helt gele når jeg forsøker å slepe ham inn i avdelingen samtidig som jeg henger fra meg ytterklær og skifteklær, jeg er alt for stresset og fortvilelsen øker parallelt med klokka. Plutselig står et menneske foran meg.

«Du må holde ham inntil deg!», Det er Else, en av de ansatte i barnehagen.

«Hold ham inntil deg».

Alt stopper liksom opp. Jeg glemmer klokka. Jeg setter meg ned, tar ungen på fanget. Jeg holder ham fast til han er stille.

For det ble sånn  for meg med damene i Hagebyen barnehage, jeg vet ikke om jeg hadde klart meg uten dem disse årene. De har stått der, alle fire årstider, de samme damene, år etter år og tatt i mot oss. Hver eneste morgen, på'n igjen, uke etter uke, måned etter måned står de der og tar i mot ungene våre, alle sammen, kler på dem på kaldeste vinteren, kler av dem, mat, omsorg, allmenndannelse, ro, tid.

God tid!  De har gått turer, overalt i nærmiljøet, nærmiljøet er saumfart og hver stein i Trondenesfjæra er snudd. Tenk at de orker, tenk at de gjør det med glede. De feirer hver bursdag med frukt og sang og oppmerksomhet for bursdagsbarnet, nesten 50 bursdager i året og de trives med det. Jeg har ikke kunnet takke dem nok.

På et tidspunkt  skrev jeg til ordfører Marianne Bremnes og takket henne for kommunale barnehager og den fantastiske jobben de gjør. For det har ikke alltid vært lett, men de ansatte har sett oss og de har sett gutten vår. Else, Evelyn, Marit, Eva, Grethe, Vibeke og Inger, alle de andre i barnehagen. Og Birgitta og Ingunn for ekstra hjelp når vi trengte det.

Det er bautaene  i Hagebyen barnehage, og jeg vet ikke hva det hadde blitt uten dem. De har stått der, år etter år, de samme damene. I mange tusen timer. Vi er nå ferdig med de viktigste årene i ungenes liv. I både gode og vanskelige perioder har barnehagen vært vårt anker, vår sønns anker og andre hjem, trygt og godt, og har de jammen ikke sørget for hans sterke følelse av å bli sett og å mestre.

Jeg har ikke kunnet  takke de ansatte nok, men jeg velger å snakke frem en av våre viktigste yrkesgrupper her, jeg vil at verden skal vite det.

Hilsen Monika Salvesen, mor til Joel (6) og Adelin (8).

Innlegget var opprinnelig på trykk hos Harstad Tidene og er gjengitt med tillatelse fra Salvesen.

Utforsk tema:
Lik itromso.no på Facebook:



iTromsø ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.

Mer å lese på iTromsø: