Det er liksom blitt en gjentakende tradisjon at det hopper fram folk som akker og oier seg over unge politikere, mens man strør seg om seg med karakteristikker av det negative slaget. Nå må det bli slutt på dette tøvet! Jeg spør: vil vi ha politikere på Stortinget som er i 30-årene? Er svaret nei, får det så være – selv om jeg er dypt uenig.

Men hvis vi vil at unge mennesker i 30-årene skal kunne ha høye politiske verv, må vi stikke fingeren i jorda og spørre; hva er det som kjennetegner unge i denne aldersgruppen?

Jo, de har som regel nettopp fullført sin utdannelse, ofte over flere år, fordi samfunnet og arbeidslivet krever det. I tillegg har mange stiftet familie og fått barn som de tar seg av.

Så er det noen, som for eksempel Cecilie Myrseth og Martin Henriksen som i tillegg har utmerket seg som så dyktige at de har fått viktige lederoppgaver i det partiet jeg tilhører.

For Cecilie Myrseths vedkommende som fylkesrådsleder og partileder i Troms og Martin Henriksen som leder for AUF, en av landets største ungdomsorganisasjoner.

Det er oppgaver som ikke bare handler om politikk, men om å få et mangfold av mennesker til å dra lasset sammen, om å forstå og foredle komplisert samspill mellom folk, om å kunne økonomi og også ha evne til å håndtere store administrative oppgaver. Dette er viktig erfaring å få inn i det politiske arbeidet – og slett ikke så ulik den man får i det såkalt «vanlige» arbeidslivet.

Selvsagt er det viktig å ha et mangfold av aldersgrupper og erfaringer inn i politiske verv.

Ser man partiene over tid, er det ofte slik at det skifter mellom å ha unge, middelaldrende og eldre på listene.

Akkurat nå har Arbeiderpartiet i Troms to kjempedyktige politikere i 30-åra på de to første plassene på stortingslista, med en feiende flott 50-årig gryllefjæring og harstadværing, Kari-Anne Opsal, på tredjeplass.

Disse gode folkene gjør at jeg med liv og lyst skal drive valgkamp for Arbeiderpartiet fram mot 11. september.

Og skulle jeg på min vei møte oppegående, meningssterke, politisk engasjerte 50- og 60-åringer som klager på ungdommen, skal de jaggu meg få svar på tiltale: Stopp sytinga og hiv deg i arbeid!

Vi trenger flere godt voksne folk som virkelig engasjerer seg i politisk arbeid, som bretter opp ermene og som tar en tørn.

Jeg etterlyser herved min egen generasjon i det aktive, engasjerte politiske arbeidet – som et tillegg til de unge og ikke istedenfor.

Derfor må vi som er tilårskomne skjerpe oss kraftig, hoppe opp på stolen og rope så høyt vi kan; heia ungdommen vårres!

Dokker e gull!