I begynnelsen av juni averterte Frp etter «Muslimsk kvinne til en reklamefilm». Beskrivelsen lød som følger: «Vi er på utkikk etter en muslimsk kvinne i alderen 30–45 år til en reklamefilm for Frp. Scenene man skal være med i er i en butikk, hvor man skal være kunde. Ingen replikker. Kompensasjon: 1.000 kr».

Noen klarere brannfakkel skal man lete lenge etter. Annonsen var et opplagt forsøk på å skape en provokasjon, hvor målet var å få dreid debatten inn på innvandring, og særlig fra muslimske land. Men før noen riktig bet på agnet, hadde Hadia Tajik (Ap) drept diskusjonen med sin humoristiske Twitter-kommentar: «Eg er ledig. Pengene vert donert til antirasistisk arbeid. Me kan ta det etter sundag – då e de Eid. Men eg vil ha replikker».

I stedet for en debatt om en usmakelig annonse, satt man igjen og humret over Tajiks briljante respons. Forsøket på gjenoppliving av en steindød innvandringsdebatt var totalt feilslått.

På mange måter kan man forstå desperasjonen til Siv Jensen. Med nærmest bom stopp ved grensene, blir ikke Frps sikreste velgerkort en gang diskutert. At man tyr til mer og mer ekstreme virkemidler for å få den i gang, er derfor logisk.

Andre forsøk kom forrige uke, hvor Frp publiserte en nettreklame med bilde av en dame i nikab, hvor teksten lød: «En enklere hverdag. Stem Frp».

Ikke vet jeg om det skyldes sommerferie eller om det er en bevisst handling fra media, men ingen har til nå valgt å skrike opp om den, selv hvor provoserende denne måtte være.

Kanskje er det litt for lett å avsløre Frps motiver. Eller muligens er ikke muslimer en slik trussel for «folk flest» som partiet tror. Innvandring er i alle fall ikke det første man tenker på i et valgår hvor flyktningstrømmen fullstendig er skrudd igjen.

Frp har opp gjennom tiden være eksperter når det gjelder å få såkalte «nyttige idioter» til å fordømme dem, og sånn sett fått mobilisert menigheten og banket fast hvem som står for det motsatte siden i debatten. I år har forsøkene foreløpig ikke båret frukter.

Det minner litt som da Carl I. Hagen tidlig på 80-tallet gjentok uttrykket «Arbeiderpartiets Rikskringkasting, ARK» en hel TV-debatt uten at noen som helst brød seg. Han kunne like gjerne ropt: «Men hører dere ikke at jeg provoserer?».

I regjeringen har Frp først og fremst blitt synlig gjennom sin samferdsels- og innvandringspolitikk. Der fiskeripolitikken hovedsakelig har gjort partiet upopulært langs kysten, og Per Sandberg til og med har prøvd å innføre forslag selv Frp lokalt ikke var enige i, har de lykkes med å bygge veier og stenge grensene.

Paradokset er selvsagt at suksessen med sistnevnte har ført til at partiet nå har kommet totalt i skyggen under valgkampen.

Ingen tror seriøst på at Fremskrittspartiet plutselig har fått voldsom omtanke for muslimske kvinner. Annonsene er satt inn i ren desperasjon over å ikke komme på banen i diskusjonen. Men i 2017 ser altså teflon ut til å prege værvarslingene.

Personlig er jeg spent på hva de tyr til neste gang. Kanskje Listhaug selv bør iføre seg nikab under en TV-debatt?

Da må da verden bli provosert!