Nå er hverdagen tilbake etter Arctic Race. En folkefest med veltrente atleter i trange dresser på lette karbonrammer og en by som jubler for syklister. Statsråder og ministre speilet seg i glansen og var til stede til rett tid foran internasjonale kameralinser. Valget nærmer seg. Nå håper jeg virkelig at vi husker på hverdagssyklister og legger til rette for at flere får gleden av å bli en hverdagssyklist.

Foruten ukene der Arctic Race var et tema virker interessen for å prate om syklister laber i de politiske kretser i Tromsø. Også kommunen og fylkeskommunen kunne sagt og gjort mer for hverdagssyklistene, som stadig blir flere. Mange har også innsett fordelene ved å oppleve elektrisk stemning til og fra jobb på el-sykkel. I bakkebyen Tromsø er en el-sykkel en «game changer» innen persontransport.

El-syklistene har verken trange dresser eller smale hjul. De er unge og gamle, noen med skjørt og i tromsøværet må de ofte skjule seg under et lag Gore-Tex fra topp til tå. Også smiler el-syklistene, spesielt i motbakker. Fordelene for el-syklister er at de ikke kommer gjennomsvette til jobb, de må bare henge fra seg yttertøyet. Og ofte kommer de fortere fram enn bilen.

Som syklist, med eller uten strøm, starter du dagen med frisk luft, fysisk aktivitet og aktiverer hodet før arbeidsdagen. Forskning på både barn og voksne viser at de som starter dagen med aktivitet har bedre evne til å konsentrere seg utover dagen. Man får ikke bare et raskt transportmiddel, men får i tillegg bedre folkehelse med på turen. Om vi ser for oss at mange kan gjøre jobbreisen på 10–40 minutter (3-20 km), så dekker vi også helsedirektoratets minimumskrav for daglig fysisk aktivitet. Tenk hvor mye samfunnet sparer på at folk bidrar til mindre utslipp i lokalmiljøet og samtidig bedrer sin egen helse.

I ukene før Arctic Race dekket syklister hele fronten på rådhuset. Nå er de store bannerne med kjendissyklister borte og det samme er et halvt dusin millioner kroner kommunen brukte på arrangementet. Jeg har ingen ting imot at vi støtter store internasjonale arrangement i Nord-Norge, men jeg forventer at kommunen ser verdien av å utnytte den positive oppmerksomheten for sykling også utenom Arctic Race.

Nå venter vi bare på at hverdagssyklister, bussbrukere og gående får hver sin plass over store bannere på rådhusets fasade, og at penger brukes på å støtte opp om mer grønn mobilitet blant byens befolkning. Det vil alle være tjent med.