DRAMATISK: Bladet Tromsø omtalte ulykken Gudmundsen var involvert i (innfelt). Foto: Ronald Johansen
            (Foto: Tom Benjaminsen / iTromsø)

DRAMATISK: Bladet Tromsø omtalte ulykken Gudmundsen var involvert i (innfelt). Foto: Ronald JohansenFoto: Tom Benjaminsen / iTromsø

«Da ryggen min knakk»

Valgkronikk

Last inn siden på nyttSaken oppdateres...

Det smalt hardt i bakken like før påske, for drøye ti år siden. Det som var en hyggelig tur ut med paraglider fra «lille blå» på Kvaløya, fikk en brå slutt i fjellsiden med knekt rygg. Takket være gode venner og et helt fantastisk helsevesen fikk jeg rask og god hjelp.

I dag er det lite annet enn minner fra det som for meg ble en dramatisk hendelse, og et arr på ryggen sammen med litt titan i kroppen. Innsatsen fra helsevesenet i Norge er imponerende og styrking av dette tilbudet har derfor også vært veldig viktig for meg når jeg har jobbet politisk.

Vi er jo fantastisk heldige som har et så godt og tilnærmet gratis helsetilbud som vi betaler på i fellesskap. Jeg har fra mitt ståsted sett at dette blir viktigere i en tid der vi lever lengre og behandler flere sykdommer. Vi blir jo flere som trenger helse- og omsorgstjenester fremover. Da er blir det viktig at vi ikke bare sørger for at alle som trenger det får rask og god behandling, og trygg omsorg.

Vi må også passe på at helsetjenestene har sitt viktigste fokus på pasienten. Jeg tenkte tilbake til valget i 2013. Da var jeg med og satte ambisiøse mål i helsepolitikken sammen med Høyre. Vi sa at helsekøene skulle bli kortere, ventetiden skulle reduseres og kreftbehandlingen skulle bli bedre.

Nå, tre år senere, ser vi at helsekøene er redusert med 70.000 mennesker. Altså har nærmere 1/4 av helsekøene blitt borte. Det er jo fantastisk bra. Ekstra gledelig er det at ventetidene ved UNN er gått kraftig ned. Hele 26 dager, eller nærmere en måned kortere ventetid. Kreftbehandlingen er også blitt bedre og flere får raskere oppfølging og behandling på grunn av systemet «pakkeforløp for kreft».

Igjen, denne gangen ikke fra sykesengen, er det på sin plass å rette en stor takk til den solide innsatsen fra alle som jobber i helsevesenet.

Vi er altså godt i gang, men ikke i mål. Selv om mye er blitt bedre, er det fortsatt mye som gjenstår. Utgangspunktet for meg er hensynet til, og omsorgen for enkeltmennesket. Jeg mener noe av det viktigste i helsepolitikken er å skape «pasientens helsetjeneste». Det er viktig at du som er pasient skal være trygg på at ingen beslutninger om deg, tas uten deg.

Det handler om å bli sett, om å bli spurt – og om å bli hørt. Pasienter må bli møtt som et helt menneske og helsetjenesten må bidra til at den enkelte kan mestre sitt eget liv.

Vi må også bli flinkere til å se hele mennesket i pasientens helsetjeneste. For mange mistes av syne etter at de har forlatt sykehusene. Jeg ser fram til arbeidet med å nå innføre «pakkeforløp hjem».

Selv om vi takket være medisinske fremskritt redder langt flere liv enn før, så må mange leve med fysiske og psykiske ettervirkninger etter blant annet kreftbehandling.

For hva skal vi kalle det når du er kreftfri, men ikke egentlig frisk, og heller ikke egentlig syk? Vi har et godt velferdssamfunn. Likevel er vi ikke flinke nok til å gi et godt tilbud til mennesker som har en helsetilstand det er vanskelig å definere. Jeg har møtt de som etter en kreftbehandling har fått senskader og som sliter med smerter og lavt energinivå. For å følge opp disse enkeltmenneskene bedre vil innføring av «pakkeforløp hjem» hjelpe mye.

Jeg har stor tro på at enkeltmennesket må være utgangspunktet for en god helsepolitikk. Derfor har jeg jobbet for å styrke rettighetene til den enkelte til selv å velge i helsetjenesten.

Vi har allerede begynt og fritt behandlingsvalg er etablert. Ordningen blir stadig mer populær og derfor bør den utvides ved å godkjenne flere behandlingsinstitusjoner og behandlinger.

Det er rart at Ap har lovet å reversere fritt behandlingsvalg som noe av de første de gjør, dersom det blir regjeringsskifte. Slik politikk mener jeg vil øke forskjellene i Helse-Norge mellom de som har råd til å velge privat behandling, enten fordi de har privat helseforsikring eller tykk lommebok, og de som ikke har det.

I 2013 satte vi oss høye mål for helsepolitikken. Fire år senere er ikke ambisjonsnivået blitt lavere og jeg mener ventetidene må fortsatt ned – like mye som de har gått ned de fire siste årene.

Hendelsen for drøye ti år siden sitter fortsatt igjen, men først og fremst i tankene. Det kan jeg takke UNN og alle de dyktige ansatte for. Jeg vil fremover jobbe for at vi får gode sykehusbudsjetter, setter tydelige krav og får mer læring mellom sykehus.

Samtidig må vi kunne spille på alle gode krefter og kjøpe ledig kapasitet hos de private som har mange varme hender å bidra med.

Det kan ikke være slik at det er lommebokens størrelse som avgjør om du kan velge deg ut av helsekøen. Privat allergi fra venstresiden gir ikke bedre velferdstilbud, det gir bare mer kø, mer venting og en mer todelt helsetjeneste.

Valget så langt viser seg å bli jevnt, men for meg er det ingen tvil om at Helse-Norge, og oss pasienter, har mest å tjene på at Erna får fire nye år som statsminister.

Lik itromso.no på Facebook:



iTromsø ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.

Mer å lese på iTromsø: