Hjelp, løsmunnede stortingskandidater, og dertil gavmilde sådanne, som kaster løfter etter oss som bøndene sprer møkk. Ære være bøndene. Det lukter. Politikerne med odør av egoisme og narsissisme som for enhver pris vil på Løvebakken. De kaster sine hemninger, hvis de vet hva begrepet omhandler, og er i besittelse av sådanne verdier. Og egoene snakker om norske verdier. Uhederlige løfter til egen vinning skaper tvil om forståelsen. Når politikere snakker om norske verdier virker det som hån mot den allmenne verdioppfatningen.

Det skal store porsjoner av det bedehuspartiene kaller frimodighet, og vi andre kaller frekkhet, for og falle ned på et slikt nivå hvor de maktglade kandidater vet at løftene bare er svada, men allikevel bruker de som valgagn.

Vi nordmenn har så lenge historien vet å berette, satt ærlighet og troverdighet i høysetet, og fordømt løgnen. Valgløfter som bevisst produseres med like langt liv og troverdighet som døgnfluene, er intet annet enn utspekulerte vanærende verdier for å villede godtroende velgere.

Det beste ville være om nettopp de som behandler sannheten blasfemisk, lot være å snakke om norske verdier. Det finns sikkert emner de forstår langt bedre. Med så mange uforståelige tilslørte sannheter og usannheter våre håpefulle politikere lirer av seg er det all grunn til å spørre om de er kvalifisert til å fortelle oss hva norske verdier består av.

Hvilken kunnskap har politikere om edle verdier, når de notorisk bryter sine løfter dagen etter valgseieren? La oss minnes Jesuittenes valgspråk; «Målet helliger midlet». Ut fra dette prinsipp skal Støre i en fei få gjort det de forsømte i sin egen regjerings periode. Et drypp av sannhet forekommer i Støres drømmer. Han vil øke skatter og avgifter. Endelig et løfte vi tror på. Den sittende regjering dilter etter og ynker seg over den ringe arv de overtok etter den forrige. God dag mann økseskaft, vi tror hvert ord.

Tiden er inne til vurdering av begrepet norske verdier. Er virkelig valgkampen en tid hvor de nevnte verdier settes i høysetet, eller er det en bevisst eller ubevisst vandalisering til personlig gevinst? Beviset på vandaliseringen skjer når valget er vunnet og løftene glemmes.

Det største paradoks er at vi velgere finner oss i valgpropaganda hvor respekten om norske verdier tråkkes på. Skal vi fortsatt tolerere vandaliseringen av de edle norske verdier? Skal vi fortsatt vise en uforbeholden tilgivelse?