Fornybar energiproduksjon i verden må fortsette å vokse eksponentielt med nåværende vekstrate hvis vi skal ha noen som helst sjanse til å nå klimamålene.

I dag er det sol og vind som dominerer fornybarbildet, og alt tyder på at det vil forbli slik i framtida også. På verdensbasis vil sol bli viktigere enn vind.

Felles for sol og vind er at de er vekslende, de produserer ulike mengder energi på forskjellige tider av døgnet og året, og er avhengig av værforhold.

Men statistikken i vindkraftproduksjonen er stabil, vi må bare planlegge og dimensjonere de forskjellige formene for kraftproduksjon, distribusjon og forbruk på en smart måte slik at kraftregnskapet balanserer.

De smarte strømmålerne og prispolitikken som Handegaard harselerer med er et ledd i å trekke forbrukerne inn som en av mekanismene for å balansere kraftmarkedet.

Norge er spesielt egnet for vindkraft fordi vi har enorme vindressurser og stor kapasitet av vannkraft som kan brukes som buffer til å balansere variasjonene i vindkraftproduksjonen.

Derfor er argumentet om ustabiliteten av vindkraften helt irrelevant for Norge. Det er også en myte at vindkraften er kostbar. Grunnen til at investorer står i kø er at vindkraften i nær fremtid vil utkonkurrere alternativene når det gjelder lønnsomhet, uten subsidier.

Argumentet om at vi eksporterer ren kraft og importerer brun kraft fra EU, har ingen mening når vi snakker om et globalt klimaregnskap.

All ren kraft som tilflyter strømnettet fortrenger skitten kraft dersom kraften når fram til forbrukerne. Hensikten med et europeisk kraftmarked er å sikre effektiv distribusjon og at minst mulig går til spille.

Handegaard ønsker ikke vindkraft i Norge, men presterer også å lire av seg at EU har mer enn nok (ustabil) vindkraft fra før. Betyr dette at han er motstander av enhver utbygging av fornybar kraft i Europa, og kanskje også i verden?

Stabile energikilder som kull- og kjernekraft kan ikke balansere vekslende forbruk, og EU har ikke egen fleksibel vannkraft å lene seg på. Fleksible nett og kraftmarkeder er derfor nødvendig, selv uten vekslende kraftkilder som sol og vind.

I likhet med all annen kraftproduksjon krever vindkraft bygging av installasjoner som må vedlikeholdes, saneres og resirkuleres, men er på ingen måte verre enn andre energikilder. Skremslene om enorme søppelberg som akkumuleres er renspikket tøv.

I likhet med annen kraftproduksjon innebærer også vindkraft naturinngrep eller integrering i kulturlandskaper. I land som Danmark gjøres det siste med stor suksess og få protester.

I Norge er visuell forurensing av uberørte naturlandskaper det største problemet, og av og til konflikter med reindrift og utmarksnæringer.

Slike problemer har man med all utbygging av infrastruktur, og den eneste farbare veien er å forøke å finne kompromisser som er akseptable for de aller fleste.