Nå er nok mange av oss søkk lei politikk. Daglig blir vi pepret av politiske uttalelser av ulik kvalitet. Og da snakker vi om en kvalitet av jamt over dårlig standard. Tilhengere og politikere av alle partier er ute og kvester andre partiers politikk – og politikeruttalelser.

Og den noe smale patriotiske vurderte tolkningen, er kanskje fortjent nok, men det blir i mine ører – og sikker i dine også, noe merkelig. Merkelig – for kanskje å si fordummende, fordi de overser helt sine egne lausgående gneldrebikkjer som er akkurat like god i politikkens lov-og-lyg-spill, som de politikere de kvester med sine sterkt partiske merknader og uttalelser.

For som æ har sagt før. Valgløfter er i de fleste tilfeller valgbløff. Og valgbløffer er tydeligvis en akseptert lovlig måte å fortelle moderne samfunnseventyr på. Vi kan vel konstatere at her til lands har Trumps begrep om «fake news», har fått mange nye avsendere, innhold og målgrupper.

Det hadde virkelig vært en interessant øvelse dersom noen hadde summert opp de ulike løfter som blir gitt under valgkampens løfteauksjon, slik at vi har fått sett hva som er lovet, for deretter krysse av hvilke løfter som blir holdt. Det ville kanskje gi en mer edruelig valgkamp. Og så lurer jeg egentlig på hva som hadde vært best.

Valgkamp eller ingen valgkamp? Det hadde vært ganske så fristende å bestemme at det ikke skal være anledning til å drive valgkamp i Norge. Det koster masse penger, og er stort sett bortkastet tid og energi. Samt at det som blir lovet, er like mye å stole på som om de ansatte på Vinmonopolet skulle gi oss værmeldinger – basert på hvor rød nesene er. På sine stamkunder.

Hvis valgkamp hadde vært forbudt, så måtte politikere jobbe med å synliggjøre sin dyktighet – og sitt partis politikk over år. Og ikke som nå: Ligge og lure i feltet, for så å sette inn en noe dopet sluttspurt.

Da kunne i så fall du og jeg stemt på det partiet – og politiker som over tid hadde synliggjort de beste løsninger, og den politiker som hadde vist oss det beste engasjement. For det er kanskje litt utilfredsstillende at vi skal velge hvem som skal styre dette landet, ut fra det som partiene i en hektisk valgkamp, med kreative og uforpliktende ord, har sagt for å lure oss inn i sin politiske trål.

Jeg har dermed forhåndsstemt. Det gjorde jeg fordi jeg ikke ville bli påvirket av den forlokkende og innsmigrende teppebombinger av ord og løfter som produseres i partienes valgkampfabrikker. Og som blir lagt i lake så snart valget er over.

Jeg har gitt min stemme ut fra mine inntrykk gjennom de siste fire år. Jeg har vurdert innsatsen til de forskjellige partier og deres skolerte stand-up-politikere. Men for å være helt ærlig; jeg synes det har vært en rimelig tannlaus gjeng vi har sendt ned til Stortinget.

Det er mye mulig jeg tar feil – og at noen av dem har arbeidet hardt for oss – uten at det har kommet fram. Det blir liksom som den gamle klisjeen. «Han har gebiss», «Hvordan vet du det?», «Det kom fram under samtalen!»

Lett omskrevet blir det: «Han er politiker», «Hvordan vet du det?», «Han kan alt om ingenting, og ingenting om alt», «Hva er forskjellen på det?», «Ingenting. Og det kom fram under samtalen!»

Politikere er gode på å ramse opp samfunnsoppgaver, og argumentere godt for sitt partis kreative løsninger på utfordringer. Og ikke minst hvor dårlig andre partiers program er til å sørge godt for deg og meg. Vi som er bortskjemte og relativt likegyldige beboere i dette verdens rikeste land – og beste land å bo i.

Men verken du eller jeg vil kåre Norge som verdens beste land å bo i, hvis vi legger kvalitet på veiene våre som en målenhet for et godt land å bo i. Tvert imot vil jeg tro. Når jeg kjører ut til hytta på Sommarøy, så er fløten blitt til krem og spylervæske hopper vettskremt og ihjelristet av ved Sjøtun.

Politikere ønsker så sterkt å selge sitt produkt at det blir litt i overkant av salg og energiske salgsøvelser. Og for mye – eller for lite av en ting, er absolutt like galt. Konsekvensen blir selvfølgelig at de aller, aller fleste blir lei av produktet politikk.

Denne overspillingen av alle aktører – politikere og ikke minst media, gjør at for mange av oss, så blir det en omvendt effekt. Folk blir lei og gir blanke f ... i politikken og politikere. De fleste leser dermed – i beste fall, bare overskriftene og ikke innholdet.

Dermed så danner vi oss meninger – og stemmer etter overskriftene, som rimelig ofte er noe misvisende. Holdt opp mot det riktige budskapet.

Så å være positiv interessert i politikk i disse dager, er ikke noen enkel øvelse. Politiske debatter er preget av at det viktigste er å rakke ned på motparten, slik at de blir stemplet som udugelig og bortimot hjernedøde. Men er det slikt at alt annet enn egne politikeres oppgulp er nonsens og hjernedødt? Selvfølgelig ikke – sier både du og jeg.

Men hva og hvem, skal vi i så fall feste lit til? Skal vi tro på Jonas når han legger fram sine forslag og slakter Erna sine om hva samfunnet må prioritere de kommende år? Eller skal vi tro på Erna når hun legger fram sine forslag og slakter Jonas sine?

Tenk hvis Jonas hadde klappet Erna på skuldre og sagt: «Erna, du og dine har gjort en god jobb med mangt og mye, men jeg og mine skal gjøre det bedre. Faktisk mye bedre». Jeg antar at han med en slik enkel gest hadde gjort et kraftig hopp på meningsmålingene. Men en slik erkjennelse ligger tydeligvis ikke inne i manuset for hva som skal sies under en debatt.

Og det viser vel også hvor liten empati debattanter har. For verken du eller jeg tror vel ikke noe særlig på at ett parti har oppskriften på alle gode løsninger. Og hvis noe ikke er helt i vater, så er det de andre som ar skylda.

Å satse på et yrke som visjonær politiker er «riski-bisniss». Se bare på alle de påstander jeg har kommet med i dette «sideblikk». Her har jeg vært ganske så ukritisk i mine noe lettvinte påstander om politikk og politikere. For med hånda på hjertet. Mange gjør en stor innsats, og får som lønn mye skjitt-kjæft fra slike som meg.

Antakelig gjør de en mye bedre jobb enn det både du og jeg hadde maktet å gjøre. Noe som er merkelig – holdt opp mot at du og jeg, vi vet da akkurat hvordan et politisk yrke skal håndteres.

Eller hurr?