Vi har ikke påstått at hans rederier har brutt loven. Vår kritikk går mot de tre siste fiskeriministrene som gjennom regelendringer har gjort det mulig for han å kjøpe og selge kvoterettigheter tildelt gratis av fellesskapet.

Dette er i strid med intensjonene i Deltakerloven som foreskriver at fordeling av fiskerettigheter skal skje gjennom politiske beslutningsprosesser og ikke gjennom markeder til de som betaler mest.

Tøllefsen hevder at de to havfiskefartøyene han kontrollerer ikke drives fra Vestlandet, men har bare et regnskapskontor der. Faktum ut fra de opplysninger vi kan finne er at begge fartøyene driftes og bemannes av Ervik havfiske fra Sogn og Fjordane.

Dette gjelder havfiskefartøyene «Vestfisk» T-3-L og «Rolv Asbjørn» T-2-LK som han gjennom Husøy Fiskeriselskap AS kontrollerer sammen med Ervik Havfiske. I Fiskeridirektoratets registre er begge registrert med forretningsadresse og telefon på Vestfisk NOR AS og Rolv Asbjørn AS c/o Vest Økonomisenter 6750 Statlandet. Vestfisk har også epostadressen vestfisk@ervikhavfiske.no. Så sent som 11. juli meldte Stadyard på sin facebookside om at «Rolf Asbjørn» fra Ervik Havfiske Gruppen ble forlenget med 8 meter!

Er ikke dette korrekt Tøllefsen?

Tøllefsen hevder at han ikke har overført kystkvoter over på havfiskefartøyer. Faktum er at Tøllefsen har oppnådd å få registrert kvoter fra kystfiskefartøy under 28 meter på sine fartøyer på 34 og 39 meter som vi anser som havfiskefartøyer.

Fiskeridirektoratets register over fartøyer, eier og kvoteopplysninger, fremgår det også at «Vestfisk» har en grunnkvote med fisketillatelse for fartøy under 28 meter og strukturkvoter fra 8 kystfiskefartøy samt en rettighet til å fiske brosme og lange med fartøy over 28 meter. Det tilsvarende tallet for «Rolv Asbjørn» (34 meter) er en grunnkvote for fartøy under 28 meter og strukturkvoter fra fem kystfiskefartøy.

Slike kvoteflyttinger er oppnådd etter regelendringer iverksatt av våre fiskeriministre, først ved å omgjøre maksimumsgrensen for kystfiskefartøyer fra 28 meter til 500 kubikk lasterom (fartøy opp til 60 meter) og senere ved å tillate flytting av kvoter fra kystfiskefartøy under 21 meter til fartøyer over 21 meter, med andre ord fartøyer opp til 60 meter.

Dette er en sak som ble forberedt av fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) og iverksatt av fiskeriminister Per Sandberg (Frp) i 2016, som Stortinget fikk opphevet sommeren 2017 etter initiativ fra stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes (SV).

Tøllefsen har utnyttet dette tidsvinduet i 2016/2017 til å samle opp mange kystfiskekvoter på de vestlandske havfiskefartøyene som er fiskeregistrert med fartøymerke i Lenvik.

Tøllefsen hevder i sitt tilsvar Tøllefsen (iTromsø 9.9.2017) at han kun har fusjonert inn under fire kvoter på hvert av havfiskefartøyene. Det må bety at fartøykvoter fra kystfiskefartøy er kjøpt opp og splittet opp i enkelte kvoteandeler, deretter er kvoteandelene på til sammen 8 fartøykvoter overført til egne havfiskefartøy, mens resten er solgt videre til andre rederier.

Tøllefsen skriver at han fortsatt eier tre sjarker. Det setter han i posisjon for å høste ytterligere struktureringsgevinster om Høyre får gjennomslag for sitt ønske om sammenslåing og kjøp og salg av kvoter også for fartøy under 11 meter.

Slik lages det forretninger når fiskekvoter tildelt gratis av staten, blir en handelsvare blant private aktører. Hva skulle ellers være hensikten når Tøllefsen nødvendigvis må leie drivere til sjarkene sine om de skal drive hele året.

Tøllefsen benekter i innlegget 9.9 at hans selskap Senjen Invest AS har kjøpt kvoter. Det har vi heller ikke påstått. Det er båtselskapene Vestfisk AS og Rolv Asbjørn AS, hvor Senjen Invest eier 52 prosent, som må ha kjøpt de kvoterettighetene som er slått sammen på de to havfiskefartøyene. Av regnskapsregistrene i Brønnøysund kan man lese at den samlede verdien av begge disse fisketillatelsene er bokført med 108 millioner kroner i 2016.

Tøllefsens selskap Senjen invest AS har derved kunne bokføre flere titalls millioner i ekstraordinære inntekter på transaksjoner av fiskerettigheter som staten deler ut gratis. Det er ikke noen andre regnskapsførte inntekter som tyder på noe andre inntektskilder. Men kanskje Tøllefsen har en annen forklaring?

Til slutt vil vi understreke at Tøllefsen er i sin fulle rett til å drive forretning for egen vinning. Det vi er kritisk til er at han som høyrepolitiker presser på for å endre de politisk vedtatte regler som gjør det mulig for enkeltpersoner som han selv, å samle sammen og selge kystfiskekvoter ut av distriktene og ut av landsdelen.

Fiskevær som Husøy i Senja kan over tid risikere å miste adgangen til fiskefeltene utenfor sine stuedør om det kun er kapitalmakt som skal avgjøre hvor fiskerettigheter skal lokaliseres. Det gir minimale ringvirkninger på Senja når drifting og bemanning av disse selskapene skjer på Vestlandet.