I dag er dagen. Slutten, starten og alt innimellom som handler om norsk politikk. Ett storting oppløses, og et nytt vil oppstå. Med både nytt og gammelt mannskap.

Mens vi i fire år må leve med at andre tar beslutninger for oss, er det i dag politikerne som lever på vår nåde. I dag bestemmer du.

Det er ingen plikt å stemme, det er en rett. En rett jeg håper du benytter deg av.

Stemmegivning er herlig. Stemmeretten diskriminerer ikke og er lik for alle. Du trenger ikke høre på familien din, sjefen din eller vennene dine. Du har like stor rett til å være konservativ, radikal eller liberal – og valget er helt hemmelig.

Du trenger ikke ha lest alle partienes program, eller være politisk ekspert, for å stemme. Stem på dem du er mest enig i, og på det partiet du tror er best egnet til å styre Norge og dra landet i riktig retning de neste fire årene.

En valgdagskommentar som oppfordrer deg til å stemme er en av de største presseklisjeene som finnes. Men klisjeer har ofte noe for seg.

I Troms skal vi nå bestemme hvem av våre kvinner og menn vi skal sende på låns i fire år til hovedstaden. De fremste av stortingspolitikerne jobber nærmest sjela som innsats for at landet, fylket og landsdelen deres skal få det bedre. Det er våre folk.

Ingen grunn er for dårlig eller for liten til å stemme på et parti. Enten du stemmer i protest, stemmer på en enkeltsak eller stemmer på den enkeltpolitikeren du har størst tro på. Motivene dine er det ingen som kan legge seg opp i. Ikke trenger du redegjøre for dem heller. Du kan gi din støtte til noen du liker, eller du kan vise fingeren til noen du er misfornøyd med. Dette er din rettighet, og ingen kan legge seg opp i hva du gjør med den.

For dem som ønsker en fortsatt borgerlig regjering, er Høyre og Frp helt avhengig av at Venstre kommer over sperregrensen for å få flertall til å danne regjering. Mange argumenterer også for at partiet er et helt nødvendig korrektiv til Høyre og Frp, særlig når det kommer til miljø og pengebruk.

Vil du derimot ha regjeringsskifte, har Troms muligheten til å få Torgeir Knag Fylkesnes fra SV inn på Stortinget på et direktemandat – en kandidat som vil kunne spille en sentral rolle for SV og eventuelt landets nye regjering det skulle bli rødgrønt flertall.

Fylkesnes har denne i perioden vært en av de tydeligste stemmene fra Troms, og det ville vært et tap for Tromsø og landsdelen om han ikke får fornyet tillit, uavhengig av hvilken politisk tilhørighet man har.

Selv om man er riv ruskende uenig med SV, er det vanskelig å ikke respektere innsatsen til Fylkesnes denne perioden. På mange måter slik som folk langt ut på venstresiden har vært glad for at Øyvind Korsberg (Frp) har vært en tydelig stemme for Tromsø på Stortinget, særlig i sine tidligere perioder.

Alt dette er helt opp til deg. Du trenger ikke lytte til noe annet enn din egen dømmekraft. Synes du Høyre er for pinglete kan du stemme Frp. Mener du Ap er for småborgerlig, kan du stemme SV eller Rødt, og er du mest opptatt av kristne verdier kan du stemme KrF.

I morgen er det for sent. Det har vært nok valg i verden gjennomført de siste årene hvor sofavelgere har våknet morgenen etter valgnatta og angret seg grønn på at de ikke brukte stemmeretten.

Enkelte har i valgkampen prøvd å male et bilde av at småpartiene er uten innflytelse. For det første får ingen regjering flertall uten støtte fra de små partiene, og for det andre ivaretar de interesser som fort glemmes av de «styringsdyktige» partiene, Ap og Høyre.

Du kan selvfølgelig velge å bli sittende hjemme i dag. Men også det har sin pris. Det gjør nemlig at dine synspunkt ikke kommer med når en ny regjering skal dannes. Eller for å sitere en av Norges fremste politiske formidlere, Frank Aarebrot som gikk bort i helga:

«Hjemmesitting er en halv stemme til dem du liker minst. »

Godt valg.