På mange arbeidsplasser kan ikke de ansatte kommunisere med hverandre på grunn av manglende norskkunnskaper. Innen flere bransjer, deriblant byggebransjen, finnes viktige standarder kun på engelsk.

Store deler av arbeidslivet har endret seg fundamentalt på kort tid. Stor arbeidsinnvandring det siste tiåret har ført til en ny situasjon. Mange av disse arbeidsinnvandrerne behersker ikke norsk, heller ikke engelsk. På mange byggeplasser har ikke de ansatte ett felles språk å kommunisere på.

Manglende mulighet til å kommunisere kan lett føre til arbeidsulykker, særlig hvis det oppstår en kritisk situasjon.

Men det dreier seg ikke bare om å ha et felles språk å kommunisere på. Dagsrevyen hadde nylig et innslag om at mange standarder som benyttes i næringslivet kun finnes på engelsk.

Flere brukergrupper, deriblant byggebransjen, etterlyser at standardene utgis også på norsk. Den offisielle språkpolitikken i Norge vedtas av Stortinget.

Det er et uttalt ønske at norsk fagspråk skal styrkes. Samtidig virker det som virkeligheten i arbeidslivet springer langt fortere enn politikken og viljen til å satse på norsk språk i arbeidslivet.

Situasjonen er så alvorlig og utviklingen skjer så raskt at det innen enkelte bransjer bør gjennomføres strakstiltak ved:

1. Å innføre minstekrav til norskkunnskaper innen utvalgte bransjer. Det må kreves en viss opplæring i norsk, både muntlig og skriftlig. Det første er nok særlig viktig, men i våre dager kreves det også skriftlige ferdigheter i de aller fleste yrker.

2. Myndighetene og ansatte- og arbeidsgiverorganisasjonene må sammen med de enkelte bedrifter satse massivt på å styrke norsk fagspråk og norsk som hovedspråk på de arbeidsplasser der dette er nødvendig av sikkerhetsgrunner eller annet. Flere bedrifter gjør allerede en forbilledlig innsats på området. Men skal etterslepet – eller det forsømte – tas igjen, kreves det både penger og andre ressurser.

Språkrådet er i ferd med å prøve å få en oversikt over situasjonen, og gjør sammen med andre en prisverdig innsats for fagspråket. Dette er dessverre ikke nok. Språk i arbeids- og næringslivet er et relativt nytt felt for Språkrådet, og rådet har også et stort antall andre oppgaver å ta seg av.

Her må myndighetene og partene i arbeidslivet gå sammen med den enkelte bedrift i en dugnad for norsk språk på arbeidsplassen.