Høstjakten har startet. Skjalg Fjellheim jakter ikke småvilt. Han er på storflyplassjakt i nord:

«Det bør ikke overraske noen dersom det blir stilt spørsmål ved fornuften i å bruke åtte milliarder på to nye storflyplasser i Nordland, drøye 100 kilometer fra hverandre i luftlinje, og med et begrenset befolkningsgrunnlag».

Budskapet kommer ironisk nok fra politisk redaktør i landsdelsavisa Nordlys. Det er noe eget ved å sitte med gode flyforbindelser i den arktiske hovedstad i Troms, og legge ned flyplasser i Nordland. Jeg ser ikke bort fra at man kan komme i en opphøyet stemning av slikt. Fallhøyden er desto større.

For det er flyplasser i våre nordnorske nabobyer Bodø og Mo i Rana Fjellheim snakker om. Planene for utvidelse av Tromsø lufthavn forbigås i stillhet. Formodentlig mener han at Norge har råd til å realisere dem.

I min tid som ordfører i Tromsø satte jeg umåtelig pris på samarbeidet med gode ordførerkolleger i landsdelen. Min daværende meget dyktige ordførerkollega i Rana, Kai Henriksen, tok i 2012 initiativet til å etablere O 6. Et nordnorsk forum bestående av ordførere og rådmenn i landsdelens seks største byer; Alta, Bodø, Harstad, Rana, Narvik og Tromsø. Vi hadde en uttalt målsetting om å snakke hele landsdelens sak under mottoet: «Vi samarbeider når vi kan, og konkurrerer når vi må».

For meg var det grunnleggende viktig voksenopplæring. Jeg lærte usedvanlig mye om Nord-Norge, og om den enkelte kommunes fortrinn og utfordringer.

Jeg fikk innblikk i Ranas stolte industritradisjoner, og utrolige omstillingsevne. I lys av det elendige flytilbudet er 110 industribedrifter med til sammen 2500 ansatte reneste X-files. Her har storebror Tromsø virkelig noe å lære!

Rana er også et lysende forbilde hva angår målrettet felles innsats for å få den flyplassen de virkelig fortjener. Gjennom enestående politisk håndverk, og et unikt samarbeid mellom Rana kommune og det lokale næringsliv, har de fått Polarsirkelen lufthavn inn i Nasjonal transportplan.

Bodø imponerte meg stort med ambisiøs by- og næringsutvikling. Og likeledes godt politisk håndverk i forbindelse med prosjektet «Ny by – ny flyplass».

Jeg har bodd i denne unike landsdelen i 22 år. Jeg har kun én ting å utsette på den. I litt for mange sammenhenger gir den meg assosiasjoner til sjørøverne i tegneserien Asterix & Obelix. De som lever i troen på at de skal bli søkkrike, men som hver gang de får et glimt av Asterix og Obelix senker sjørøverskuta selv. I neste rute ligger de blant vrakgods og feirer «seieren».

Nord-Norge er den sjørøverskuta. Litt for mange ganger har vi ved en felles kraftanstrengelse senket skuta. I frykt for at våre nærmeste i nord skulle få mer enn oss.

Tiden er inne for nordnorsk samarbeid. Med enorme natur- og råstoffressurser, lav arbeidsledighet og høyere økonomisk vekst enn landet for øvrig, har vi de aller beste forutsetninger for å lykkes. Men det er en grunnleggende forutsetning for at vi skal få det til. Vi må unne hverandre suksess. Det aller siste vi trenger er mer av «Drit i Nord-Norge – Leve Tromsø!».

Bodø går så det griner. Rana likeså. Og når våre naboer lykkes er forutsetningene for at Tromsø skal lykkes desto bedre.

Ikke vær festbrems Skjalg! Jeg skal kjøpe deLillos´ jubileumsskive til deg; «Festen er ikke over … det er kake igjen». Nyt den, sammen med Bodø og Ranas suksess!

Du kan si mye om vår vakre landsdel, men kortreist er den ikke. Derfor roper jeg sørover på vegne av hele Nord-Norge: «Bygg de flyplassene nå!»

#BecauseTheyDeserveIt