Med en egenrådig kommuneadministrasjonen i spissen, med Ap, Rødt og SV-regimet på slep, har veien nå blitt redusert fra en ny og moderne transportåre mellom sentrum og Breivika, til et veldig langt ”gatetun” der plen og busker prioriteres.

Resultatet er en

svært dårlig trafikkløsning, spesielt for dem som allerede faktisk har betalt for veien. De som må bruke et kjøretøy, for eksempel en bil.

Øyvind Hilmarsen

Det er de næringsdrivende og bilistene i Tromsø som på forskudd har betalt inn over 130 millioner til den vedtatte nye firefeltsveien. En vei planlagt med to felt for kollektivtransport og to felt for andre kjøretøy.

I tillegg var det vedtatt fortau på begge sider av veien og en egen sykkelvei. Dette vedtok kommunestyret allerede i 2015.

To år etterpå kommer omkampen fra administrasjonen, fylkeskommunen og Statens vegvesen. Det er visst ikke kommunalt selvstyre på kommunale veier.

Det virker som om Ap, administrasjonen, Troms fylkeskommune og Statens vegvesen gir blanke i at bilistene og næringslivet faktisk allerede i flere år har betalt inn over 130 millioner til firefeltsveien.

Når dagens røde regime i Tromsø kommune går med på administrasjonens forslag, som med et pennestrøk fjerner et helt kjørefelt for biler og næringsdrivende, er det svært alvorlig for hele satsingen på samferdsel i Tromsø.

Legitimiteten for innkrevingen av drivstoffavgiften settes i fare. Det er nå en ting. De vil jo fjerne den avgiften og sette opp bompenger for alle andre enn seg selv.

Men at de tør gjøre dette alvorlige grepet, i en helt kritisk fase for det gigantiske bompengeprosjektet Tenk Tromsø, er enda mer alvorlig.

Når man så galant bare kan stikke av med et helt kjørefelt, så forsterkes inntrykket av at et mye større vesen er på ferde, et vesen som rett å slett ikke bryr seg om næringstransport og enkeltmenneskers behov for å komme seg rundt i kommunen med et kjøretøy.

Et vesen som vil bestemme over det høyeste politiske organ vi har her i kommunen. Demokratiet settes til side og vesenet bestemmer.

Kollektivtransport med metrobuss skulle prioriteres med to egne kjørefelt, som i fremtiden kan brukes til bybane. Næringslivet og bilistene skulle få to egne felt. Det har vært vedtatt i flere år.

Det nye «gatetun»-løsningen vil hindre effektiv transport av mennesker og varer de neste 50–100 år. Jeg lurer på om grunneierne langs veien skjønner hva kommunestyret er i ferd med å vedta.

Det vil legge store begrensninger på hva eiendommene kan utvikles til. At det kan bli en tradisjonell bydel med bare boliger er sikkert mulig. Men jeg tror det står seg for hele kommunen at formålet i gjeldende kommunedelplan holdes fast.

Her skal næring og bolig utvikles sammen for kunnskapsbyen Tromsø. Det gjelder å skape en produktiv by. Alternativet er en masse høye boligblokker og en død bydel med et dødt gatetun langs Stakkevollveien.

Nå viser det seg at administrasjonen også har trenert selve prosjekteringen av veien og har tydeligvis planlagt et ”gatetun” med en dårlig trefeltsvei, uten at dette har vært vedtatt av kommunestyret.

Dette er tydeligvis måten administrasjonen i kommunen nå igjen holder på. Tar omkamper og gjør det de selv mener er det beste, på tvers av hva de folkevalgte måtte mene.

Det minner svært mye om den gamle måten Byutviklingsavdelingen fikk lov å operere på, som ikke var til det beste for innbyggere og næringsliv i kommunen.

Hele prosjektet har bare ventet i flere år på at administrasjon skulle gjøre ferdig reguleringsplanen. Feil i kommuneadministrasjonen har ført til at reguleringsplanen har tatt årevis å få vedtatt.

Den er nå ferdig. Endelig. Imens har drivstoffavgifta hopet seg opp på konto.

Det tar nok enda noen år til gravearbeidet starter for det nye «gatetunet». Gjennomføringskraft var engang et moteord her i Norge. Det har forsvunnet ut av vokabularet her i Tromsø i hvert fall.

Nyt synet av alle heisekranene som kan sees rundt i kommunen, så lenge det varer.