En av de sakene som fikk mye oppmerksomhet på den tiden var ny havneterminal: Jeg var blant annet med på en hurtigrutetur der temaet var arbeidet med ny strategisk næringsplan for kommunen.

Denne endte med en enstemmig anbefaling at ny havneterminal var den viktigste fremtidssatsingen for Tromsø!

Da er det litt rart å tenke på nå i 2017 at det tok mer enn to tiår å følge opp denne målsettingen. Men nå er altså havneterminalen i ferd med å sluttføres, og mange ser med spenning fram til hvordan dette bygget som nå reiser seg nede i havnen kommer til å se ut, for ikke å snakke om i hva det skal fylles med!

I flere omganger nå har vi kunnet lese i avisen om forslag om stillerom og om et rom dedisert til de som døde da slagskipet Tirpitz ble senket i 1944.

Jeg synes det er fint å høre om engasjementet for innholdet i det nye havnebygget, men jeg undres litt over at grupper av «tilfeldige borgere» kan gis så mye og så lett tilgang til påvirkning av planleggingen.

Har ikke havnestyret eller kommunestyret tenkt å engasjere seg i disse planene? Jeg synes det må være viktig at disse organene er med på planleggingen.

For meg som tidligere kommunestyrepolitiker og tidligere havnestyremedlem står det som en naturlig oppgave å ta på seg. Men kanskje de har hatt saka oppe? Det har i tilfelle gått meg hus forbi.

Selv kunne jeg godt tenke meg å komme med noen forslag til profil på stillerom eller tema for utsmykningen av havneterminalen.

Jeg synes denne profilen burde ta for seg næringsliv og – aktiviteter i Tromsø, særlig i havnen. Historiske bilder som viser hvordan havnen har sett ut under forskjellige perioder ville etter min mening være spesielt interessant. Og da er vel ikke havnen under andre verdenskrig spesielt relevant?

At Narvik er det er udiskutabelt, men å legge vekt på krigen og Tirpitz’ skjebne virker etter min mening litt krampaktig.

La meg ta noen eksempler: Her i Tromsø er nå en kjempeviktig historisk arbeidsplass, Tromsø skipsverft, i ferd med å forsvinne – hva med å tenke på bilder som dokumenterer noe av denne historien? Eller historien om fiskeindustrien? Margarinfabrikken Melange?

Her er mange muligheter, og jeg vet det er mange som kan mye mer enn jeg om disse mulighetene. Og så har vi dem som reiste ut fra Tromsø, slik som Roald Amundsen, for å nevne en av de best kjente og som allerede har sitt monument rett ovenfor den nye terminalen.

Aller viktigst for meg ville være at historier om enkeltmennesker kunne fortelles på den måten, ikke minst også kvinner!