Debatt

«Støy om stillerom»

Som oppmerksomme veifarende har sett, er det i Troms og Nordland reist seks informasjonstavler som forteller om krigshandlingene i de aktuelle områdene i 1940. Tanken bak er at nye generasjoner skal huske og lære.

Ny havneterminal på Prostneset  Foto: Space Group/MIR

meninger

Da arbeidet var sluttført, kom tanken om at dokumentasjonen også burde omfatte Tromsø. Der er det også mange hendelser som fortjener omtale. Motstandsarbeidet, regjeringens opphold i byen, Kongens flukt til England, senkningen av Tirpitz, evakueringen av Finnmark og Nord-Troms er viktige bidrag i norsk krigshistorie.

Fordi en ny havneterminal var under utvikling, dukket tanken opp om at denne kunne være rett sted for en sjuende info-tavle, eller for noe bedre - et stille rom for ettertanke i en travel hverdag.

Noen syntes tanken var god, mens det nå i ettertid viser seg at andre er lunken, eller finner ideen bortimot avskyelig.

Forbildet for slike rom som finnes mange steder, sies å være meditasjonsrommet i FN bygningen som generalsekretær Dag Hammarskj öld innredet for de ansatte i 1954.

Stille rom som er kommet til seinere, kan ha forskjellig innhold, men har ro og refleksjon som fellesnevner.

Mange nordmenn har vært innom ”det stille rom” ved Brandenburger Tor i Berlin. Rommet er en symbolsk soning av Tysklands nære historie. I et forværelse finnes nødvendig informasjon før du går inn til stillheten i et rom på knapt 30 kvadratmeter.

Hittil i år har det stille rommet hatt 45.000 besøkende.

Det har falt noen tungt for brystet at det i Tromsø skulle komme et minnesmerke over falne, tyske soldater. Det var ikke tanken da de seks forrige info-tavlene ble reist, og ingen har tenkt den tanken nå heller.

Tirpitz har imidlertid en sentral plass i norsk krigshistorie, og den endte sine dager i Tromsø. Krigsskipet forsvarer sin plass i Tromsøs krigshistorie, og det kan vel ikke være en ulempe folk fra andre land blir mint om dette?

Det blir nok kamp om plassen i den nye havneterminalen. Men vår felles forståelse av at den andre verdenskrigen rammet Nord-Norge så sterkt – og her er minst påaktet – tilsier at gode krefter bør avsette noen kvadratmeter for å styrke vår kollektive hukommelse.