Mange har sterke personlige minner derfra, som snøkampen mot Chelsea i 1997 (3-2), 16. mai-kamper mot Glimt og for egen del da TIL ydmyket RBK 4–1 i 2004 med en ung Gamst på laget.
Nettopp fordi engasjementet er sterkt, skal selvsagt Morten Gamst Pedersen og Per-Mathias Høgmo få lov å drømme om at storstua var lokalisert på en annen plass – gjerne med tak også.
Derfor skal vi være lydhør og la oss begeistre når supporterne i Isberget forteller om sine drømmer for hjemmebanen. Dette engasjementet finner vi også i Øyvind Hilmarsens to innlegg (les innleggene til Hilmarsen her og her), selv om han selv innrømmet at det første kanskje ble i en «store stå»-røst. Felles for alles engasjement er at vi vil Tromsø IL det beste.
Jeg ønsker å bidra til å klargjøre hva som faktisk skjer i Alfheim stadion og hvorfor dette er svært positiv for TIL og supporterne.
Alfheim stadion eies av eiendomsselskapet Alfheim stadion II AS, hvor aksjonærene er Tromsø kommune (51 prosent), Troms Kraft AS (24,5 prosent) og TIL fotball AS 24,5 prosent (eierandel overtatt fra Sparebanken Nord-Norge i 2016).
Bakgrunnen for at kommunen og etter hvert TK og SNN gikk inn på eiersiden i Alfheim stadion i 2009-2010, var at TIL over lengre tid hadde hatt økonomiske problemer og var inne i en utfordrende prosess med å skaffe seg klubblisens for 2010.
For å få lisens ønsket man å redusere TILs eierandel i Alfheim stadion til under 49 prosent, slik at den store negative egenkapitalen som var opparbeidet i arenaen, ikke ble tatt hensyn til. Basisen for en slik ordning var en langsiktig leieavtale som går til 31.12.2025.
For kommunen var det viktig å støtte opp om TIL fordi klubben hadde stor samfunnsmessig betydning. I tillegg var store kommunale garantier knyttet til anlegget, som ville belaste kommunens økonomiske situasjon, dersom dette måtte innfris.
Da ble det viktig å kunne kontrollere utviklingen av eiendommene på Alfheim, gjennom at kommunen ble majoritetseier med 51 prosent.
LES OGSÅ: «Hold deg saklig, Hilmarsen!»
Driftssituasjonen til selskapet Alfheim stadion II AS har i stor grad vært avhengig av at TIL fotball AS klarer sine forpliktelser for leie av bane, garderober, tribuner etc.
I stor grad går denne husleien med til å dekke renter og avdrag på gjelden som var opparbeidet fram til 2009 og som i dag er på vel 52–53 millioner kroner.
Dette var og er fortsatt en stor belastning på TILs økonomi. Det har vært jobbet godt i Alfheim stadion AS over flere år for å kutte kostnader. Husleien for TIL har gått fra rundt 8 millioner kroner i 2010 til i underkant av 3 millioner kroner i 2017. Men det har også betydd at eiendomsselskapet har valgt å ikke gjøre større investeringer i selve anlegget, utover rent helt nødvendig vedlikehold.
Alfheim stadion II solgte vinteren 2016 tomter som utgjør grusbanen i sør utenfor selve arenaen og på sørsiden og nordsiden av arenaen, til selskapet Tromsø bolig AS.
Det jobbes nå for å få fram en reguleringsplan, som vi håper blir endelig vedtatt i kommunestyret våren 2018. Byggestart kan da skje umiddelbart, og en målsetting for alle parter er at utbyggingen av boliger, næringsareal og arena er ferdigstilt i 2020, som også er TILs 100-årsjubileum.
Gjennom oppgjøret får Alfheim stadion II AS sanert ned den betydelige gjelden som altså fortsatt ligger i selskapet. Dette vil få to viktige positive virkninger for Tromsø IL.
For det første vil det medføre at husleien vil gå ytterligere ned. Det er flere av elitelagene som i dag ikke betaler særlig mye for å bruke kommunalt eide arenaer, så her har TIL hatt en betydelig konkurranseulempe.
For det andre kan det frigjøre kapital i eiendomsselskapet som klubben er deleier i, som igjen kan brukes til å styrke likviditeten.
For Alfheim stadion som «produkt» og for klubbens supportere, vil selve utbyggingen få positive følger. Arenaen vil bli gjenbygd i sør og i nord.
LES OGSÅ: Høyrebacken som vant duellen med Hilmarsen (for abonnenter)
Det betyr at vi endelig blir en «ordentlig arena», som er innrammet i alle sider. Det øker intimiteten og dermed opplevelsen av å gå på fotballkamp. Som flere supportere har påpekt: Får vi gjort noe med at supporternes tilrop i dag blir «absorbert» av åpne hull i nord og sør, så er mye gjort på stemningen. At vi kanskje også eliminerer Balsfjordsvinden er tilsvarende positivt.
Supporterne i Isberget og Forza Tromsø ga oss verdifulle innspill på at det måtte være tribuneplasser på nord- og sørsiden, og ikke bare en vegg som opprinnelig foreslått.
Dette blir nå ivaretatt av utbyggerne, slik at i 2020 vil man få en fullt gjenbygd og intim stadion med sitteplasser på alle fire sider.
Dersom salgsprosessen går som planlagt, vil det også bli igjen noe kapital i eiendomsselskapet, til å eventuelt kunne foreta mer investeringer i arenaen, uten at det belaster leietaker.
Da kan man oppgradere Alfheim stadion i nært samarbeid med eiere, klubb og supportere, for å få den i tråd med hva et moderne fotballpublikum har av behov. Et bedre produkt på arena-siden vil også øke publikumsinteressen og dermed bidra enda mer positivt til klubbens likviditet.
Alternativet med flytting blir slik jeg ser det dessverre en for lang vei å gå. Det vil bety forstudier, områdeplanlegging, reguleringsplaner, forberedelser for salg av restareal, valg og erverv av nytt sted for nytt stadion osv.
Det kan bety mange års utsettelser, ja kanskje tiår. Samtidig skal altså TIL bære videre belastningen med gjelden som ligger i eiendomsselskapet. Det er urealistisk. For vi har egentlig ingen tid å miste.
Derfor mener jeg at det faktisk er visjonært å fullføre det langsiktige arbeidet som er gjort de siste åtte årene av selskapet, kommunen, andre samarbeidspartnere som SNN og TK og i selve klubben.
Det er også den linjen som vi i selskapet jobber etter, og som eierne av Alfheim stadion II AS har gitt sin tilslutning til. Der er eiersignalene helt klar. Gjennom dette arbeidet sikrer vi i løpet av kort tid, at TIL får en bedret økonomi. Men samtidig vil vi samtidig få en mer intim, oppgradert og moderne stadion. Der vil minnene som allerede er skapt gjennom flere tiår med toppfotball på Alfheim, få tilførsel av nye minner, og dette langt inn i fremtiden.