Så la oss heller snakke om finanser og politikk for en stakket stund, så kan vi ta karnevalsdebatten videre en annen dag.

Et statsbudsjett handler om å prioritere. Det er alltid noen som ikke er fornøyd med et statsbudsjett. Selv finner jeg det både lattervekkende og patetisk nå ynkryggede Tesla-eiere gråter elver av selvmedlidende klynk, fordi de sannsynligvis må betale litt mer for luksusbilene sine.

Av saker jeg ville vurdert å gå i fakkeltog for, er eiere av Tesla ganske langt ned på lista. Klapp igjen, kjøp dere en billigere bil eller ta buss. Det er frivillig om man vil eie en rullende datamaskin som gjør 0 til 100 på tre sekunder. Ikke er det en menneskerett heller.

Det som derimot er en menneskerett er tilgangen til mat. Likevel er det folk i dette søkkrike landet som legger seg sultne om kvelden, fordi de av forskjellige grunner ikke har penger til mat. I et land som er det beste å bo i, i verden, der befolkningen jevnt over er mest tilfreds.

Skammen og følelsen av å ramle utenfor klarer man neppe å sette seg inn i. Men å være sulten er noe de fleste vet hva er. Man har i det minste hørt om fenomenet, kanskje fra ei bestemor eller en gammelonkel. Kanskje har man sett det på film eller lest om det i ei bok. Da er det bra at man har noen som bretter opp ermene og sier at sånn som dette, sånn kan vi ikke ha det her i landet.

Matsentralen er en organisasjon som henter overskuddsmat hos matvarekjedene, og deler den ut til dem av oss som har aller minst. Dette er helter og heltinner som av ren godhet prøver å utjevne litt urettferdighet og hjelpe.

På toppen av det hele letter de den kollektive samvittigheten, i den grad den finnes, ved å minske mengden god mat som pælmes på dynga. Sist jeg så tall på dette, kastet vi over 350 000 tonn spiselig mat hvert år. Matsentralen berger noe av det fra søpla, og gir det til folk som ellers ville gått sultne til køys om kvelden.

Nå foreslås det å kutte 300 000 kroner til Matsentralen. De som rammes kan muligens trøste seg med noen tiere i skattelette. De får sikkert kjøpt et par rundstykker til jul for de pengene. Unngår vi attpåtil smørkrise i høst, kan de kanskje få kjøpt seg en klatt til å smøre på dem. For tre hundre tusen kroner får forresten regjeringen råd til å bygge cirka halvannen meter asfaltert vei med fire felt. Da blir sikkert Tesla-eierne glade.

En annen menneskerett er retten til juridisk bistand. Derfor skal vi prise oss lykkelig for det finnes noen heidersmenn- og kvinner som jobber med å tilby gratis jushjelp til de som ikke har penger. Gatejuristen i Stavanger, Gatejuristen i Tromsø, Jusshjelpa i Midt-Norge, Jussformidlingen i Bergen og Jusshjelpa i Nord-Norge hyler ikke like høylytt som Tesla-eierne, men de rammes alle av kutt i det nye statsbudsjettet med henholdsvis 22, 27, 44, 44 og 34 prosent kutt (et snitt på 34,2 prosent).

Til sammen på alle disse ovennevnte kuttes det nå 3 679 000 kroner. For Gatejuristen i Tromsø innebærer det foreslåtte kuttet (379 000 kroner) at de må gå ned fra 3 til 2 stillinger. Et stabskutt på 33 prosent ville blitt merkbart i et hvilket som helst system, men hos Gatejuristen skjæres det nå ikke bare inn til beinet, for det har de allerede gjort. Her skjæres det i selve beinet. Og det gjør vondt.

Gatejuristen har fra før fått kuttet ytterligere bevilgninger fra Fylkeskommunen. I 2016 mottok de 546 000 kr. Frem mot 2020 skal det kuttes ned til årlige tilskudd på 245 000 kr, altså over en halvering av de opprinnelige tilskuddene.

Det som er så kjekt med å kutte fra dem som har lite, er at det ikke blir så store pengesummer i kutt. Men det er grell symbolpolitikk med fatale konsekvenser for dem som rammes. Og det er selvsagt en politisk prioritering, all den tid det deles ut skattelettelser til eksklusive grupper som allerede har mye.

De som er i trøbbel, og verken har penger til luksusbiler de kan blåse gjennom kollektivfeltet i rushtida med, som ikke har noen formue, bolig eller eiendom de er redd for å bli beskattet av, men som trenger juridisk bistand, er kuttene katastrofale.

Jeg vet selv hvordan livet mitt hadde endret seg om inntektene mine hadde blitt skåret ned 34 prosent. I 2016 behandlet Gatejuristen i Tromsø hele 472 saker. Tallene i år vil bli enda høyere, som det har vært hvert år. Med flere kutt sier det seg selv at de vil nå langt færre. Det er enkel og brutal logikk.

Jeg så en Tesla-eier på TV som kalte avgiftsøkningen «et slag i trynet». For dem som nå mister tilgangen til eksistensiell juridisk hjelp, og muligheten til å dekke bordet il familien med mat til sultne mager, snakker vi mer om halshugging, om vi først skal følge det samme melodramatiske og selvmedlidende språket.

Andre organisasjoner som rammes av kutt er Kirkens Bymisjon - Gatejuristen i Bergen, Kristiansand, Oslo og Trondheim, Prostituertes interesseorganisasjon, Pro-senteret i Oslo, og støttesenteret for incest Oslo. Vi snakker livreddende arbeid for å sikre noen av de mest utsatte av oss grunnleggende rettigheter til juridisk hjelp for å få bolig, helseoppfølging og mat på bordet.

Og vi snakker virkelig ubetydelige peanuts fra et statsbudsjett som er på over 1300 milliarder. Over en billiard norske kroner. Så pengene er der, det må bare prioriteres annerledes. Det foreslås for eksempel å bruke 62,4 milliarder på samferdsel, en økning på 4,4 prosent fra i fjor.

Bygg noen meter mindre vei, dropp en tunnel eller utsett bygginga av ei bru eller et lyntog, om det er dét som skal til. Eller kanskje noen av de 15 millionene som er foreslått bevilget til sykkelfolkefesten Arctic Race of Norway. Men ikke ta motet fra folk som aller mest trenger det.

Og hvis dette er et bevisst spill, at det er for å gi Krf en vinnersak i budsjettene, er det i så fall en stygg og kynisk lek med hodene til folk som heller burde føle trygghet og stabilitet, enn nervøsitet og frykt for fremtiden.

Dette er i sannhet uverdig i alle tenkelige retninger, men det er fortsatt fullt mulig å endre på det. Hvis man vil, vel å merke.

Og imens krangler vi så busta fyker om et karnevalskostyme på finansministeren.