TOG: Toglast med malm på vei over Oftotbanen som kobler Narvik til det svenske jernbanenettet. Foto: Stian Jakobsen, Folkebladet
            (Foto: Stian Jakobsen)

TOG: Toglast med malm på vei over Oftotbanen som kobler Narvik til det svenske jernbanenettet. Foto: Stian Jakobsen, FolkebladetFoto: Stian Jakobsen

«Ryktene om jernbanedirektørens dødsdom er sterkt overdrevne»

Debatt

Vi deltok i jernbanedirektør Elisabeth Engers møte med representanter for Troms fylkeskommune og Tromsø kommune på Fylkeshuset 17. oktober.
Last inn siden på nyttSaken oppdateres...

Både iTromsø, Nordlys og NRK Troms publiserte reportasjer fra dette møtet. Oppslagene var vinklet slik at det kunne virke som om jernbanedirektøren leverte ytterst negative signaler angående Tromsbanen.

I beste fall kunne bygging av jernbane til Tromsø ligge flere tiår fram i tid, i verste fall kunne jernbanedirektørens uttalelser tolkes som en endelig dødsdom.

Journalistene gjorde jobben sin, og vi er fornøyde med at dette viktige møtet fikk bra pressedekning. Jernbanedirektøren gjorde også jobben sin. Hun presenterte en generell gjennomgang av Jernbanedirektoratets (JBDs) forpliktelser, oppgaver og samarbeidsformer.

Jernbanedirektørens uttalelser om Tromsbanen i de påfølgende samtaler og media-intervjuer må fortolkes i forbindelse med mandatet og rollen JBD er tildelt med planlegging og bygging av nye jernbanestrekninger.

Imidlertid var journalistene ikke til stede under denne første delen av møtet, og fikk derfor ikke med seg denne sammenhengen.

Saken er jo at Jernbanedirektoratet (JBD) og dets direktør arbeider på oppdrag fra landets politiske myndigheter, hvilket som regel betyr Samferdselsdepartementet (SD).

JBD har ikke mandat til å inkludere nye prosjekter i en gjeldende Nasjonal Transportplan (NTP), og kan heller ikke forandre på rekkefølgen av de prosjekter som allerede er prioritert.

Det er Stortinget som vedtar en ny NTP. Hver plan inkluderer alle nasjonale transport- og samferdselsprosjekter for en periode på ti år, men revideres (rulleres) hvert fjerde år, og oversendes da som en Stortingsmelding i forkant av et stortingsvalg. NTP-forslaget behandles i transport- og kommunikasjonskomiteen før den forelegges Stortinget til vedtak.

I den planen Stortinget vedtok i juni d.å., NTP 2018-2029, er planperioden forlenget til 12 år.

NTP 2018–2029 inneholder et løfte om at det skal foretas en ny utredning av Nord-Norgebanen. Det innebærer at SD «vil be Jernbanedirektoratet om å utarbeide et oppdatert kostnadsanslag for Nord-Norgebanen, i tillegg til en samfunnsøkonomisk analyse for en slik utbygging.»

Og videre presiseres det at det «ikke utarbeides en konseptvalgutredning (KVU) med de formelle og prosessuelle krav som settes til en slik utredning, men KVU-metodikken skal følges så langt det er hensiktsmessig.» (Vår uthevelse).

Dette løftet ble tatt inn helt i sluttfasen av planarbeidet, og kom som en følge av et iherdig, målrettet arbeid av både politiske aktører og interesseorganisasjoner i nord.

Ordlyden er ganske ullen, og vidåpen for fortolkninger. Dette kan i seg selv anses som en svakhet, men det kan også åpne for store påvirkningsmuligheter. Denne ambivalensen ble tydeliggjort under «Århundrets Jernbanedebatt», arrangert av MDG og Tromskomiteen for jernbane, på Verdensteatret i Tromsø 10. august.

Toppolitikere fra alle partier deltok i debatten (med unntak av Frp, som dessverre var forhindret fra å stille).

Samtlige lovte å arbeide for et forsterket og mer forpliktende grunnlag for utredningen, og alle var enige om at det mest formålstjenlige, for å oppnå en stambane gjennom Nord-Norge på sikt, var å starte med utbygging av Tromsbanen, med sømløs overgang til en dobbeltsporet Ofotbane og videre til Tyskland via den opprustede Norrbotnia-banen og FemernBelt-forbindelsen.

I neste omgang kan så Tromsbanen forlenges nordover fra Nordkjosbotn til Alta og sørover fra Narvik til Fauske.

Jernbanedirektør Elisabeth Enger hadde i brevveksling med JBU-leder våren 2017 antydet at hun ville besøke Tromsø i løpet av året. På Verdensteatret hersket det stor usikkerhet med hensyn til styresmaktenes videre behandling av utredningsløftet.

Usikkerheten gjaldt både prosedyre og tidsplan. JBU-leder tok derfor skriftlig kontakt med jernbanedirektør Enger for å få svar på følgende spørsmål:

1. Hva skjer nå, konkret og kronologisk, etter stortingsvedtaket av NTP 2018-2029?

2. Hvordan avgjøres det hva som er «hensiktsmessig» anvendelse av KVU-metodikken, hvem definerer kriterier og parametere som skal gi grunnlag for en slik avgjørelse?

Jernbanedirektøren svarer i e-post datert 7. september d.å. Til spørsmålet om «hva skjer nå?» svarer hun at selv om man ikke har mottatt tildelings-/oppdragsbrev (bestilling) fra SD, vil man i løpet av høsten begynne å legge planer for de utredningsoppdragene som forutsettes å komme.

Dette inkluderer selvsagt også Nord-Norgebanen. JBU-leder har brakt i erfaring at SD-bestillingen antakelig først vil foreligge på nyåret. Til det andre spørsmålet svarer jernbanedirektøren at JBD, i sine forberedelser til utredningen, skal vurdere hvor langt det i dette tilfellet er hensiktsmessig å følge KVU-metodikken.

Og så anfører hun det som for alle oss her i nord er hovedsaken: «En viktig del av KVU-metodikken er omfattende medvirkning. Vi vil gjerne ha innspill til hvordan prosessen kan gjennomføres.» Hun forteller at hun reiser rundt i landet og besøker fylkeskommunene for blant annet å drøfte samarbeidsformer.

Hun har prioritert de fylkene som har jernbane, men vil også komme til Tromsø og vil ønske å møte fylkeskommunen, Tromsø kommune og JBU.

Elisabeth Enger fratrer som jernbanedirektør ved nyttår for å tiltre som rådmann i den nye Drammen storkommune. Under møtet på fylkeshuset 17. oktober antydet JBU-leder at hun kanskje ville være villig til å gi oss råd om jernbaneutbygging i nord også etter sin fratreden. Det forsikret hun oss om at hun ville. Hun antok til og med at hun ville være en mer verdifull rådgiver i fremtiden!

Vi er etter møtet med jernbanedirektøren og hennes nære medarbeidere enda mer overbeviste om at byggingen av Tromsbanen kan komme i gang i løpet av de aller første årene av 2020-tallet.

For å oppnå det må vi alle medvirke til at vi når tre milepæler:

1. En bestilling fra SD til JBD som i klare ord legger rammene for en omfattende og grundig utredning. Her kan vi motivere de nordnorske politikerne til å aktivere sine partiorganisasjoner, sine partigrupper på Stortinget og sine ministre til innsats overfor SDs politiske ledelse.

2. Et JBD-ledet utredningsforløp som kommer så nært en full KVU som overhodet mulig. Her må vi sørge for å igangsette alle tiltak som gir JBD de innspill og den politiske så vel som folkelige medvirkning som jernbanedirektør Elisabeth Enger har invitert oss til å levere.

3. Første gods- og persontog-avgang fra Tromsø i 2030!

Hva dreier det hele seg om? Jo: At nasjonen Norge trenger Nord-Norgebanen, med Tromsbanen som første etappe. Og Tromsbanen er ikke et distrikts- eller rettferdighet-for-utkanten-prosjekt.

Det dreier seg om en nasjonal investering for sikring av landets velstand og bærekraft gjennom økte eksportinntekter og reduserte klima- og miljøfarlige utslipp.

Tromsbanen er en gave til nasjonens grønne skifte!

Lik itromso.no på Facebook:



iTromsø ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.

Mer å lese på iTromsø: