(Foto: LarsAndersen.no (c))

Foto: LarsAndersen.no (c)

«Steilneset minnested tilfører faktisk kunnskap om hva som skjedde under trolldomsprosessene»

Debatt

Mitt arbeid med minnetavlene har vært preget av et ønske om å gi verdighet til de mennesker som ble rammet av trolldomsprosessenes ubønnhørlighet, skriver Liv Helene Willumsen i sitt debattinnlegg.
Last inn siden på nyttSaken oppdateres...

Langt mot nordøst i vårt land, i Vardø, ligger Steilneset minnested, en del av Nasjonale turistvegers satsing. Det er bygd til minne om de 91 kvinner og menn som ble henrettet under trolldomsprosessene i Finnmark på 1600-tallet.

Mange av disse ble henrettet på Steilneset, det gamle retterstedet i Vardø. Helt siden innvielsen av HM Dronning Sonja i 2011 har Steilneset minnested tiltrukket seg nasjonal og internasjonal oppmerksomhet.

Grunnen er en vond historisk hendelse løftet fram i arkitektonisk skjønnhet og understreket av et kunstnerisk kraftfelt.

Steilneset minnested er knyttet til trolldomsprosessene i tidlig nytid, rettssaker ført mot mennesker som angivelig skulle ha utøvd trolldom – en kriminell handling.

Slike prosesser fant sted over store deler av Europa, også i Norge, der forfølgelsen i Finnmark var særlig streng. En tredjedel av antall dødsdommer i norske trolldomssaker ble avsagt i Finnmark, i et område som på 1600-tallet var meget sparsomt befolket.

Steilneset minnested inneholder en smertefull historie.

Steilneset er basert på tre pilarer: kunst, arkitektur og historie. Arkitekten bak minnestedet er den kjente Peter Zumthor fra Sveits. Han har tegnet minnestedets to bygninger.

Den ene er en glasspaviljong som rommer en installasjon laget av den berømte fransk-amerikanske kunstneren Louise Bourgeois; en stol med en brennende flamme og med syv ovale speil montert over.

Den andre bygningen er en 135 meter lang bygning, smal bygning. Denne rommer en tekstutstilling, en personlig minnetavle over hver enkelt av dem som ble henrettet.

Tekstene på minnetavlene er skrevet av undertegnede. Ved hver minnetavle henger en enkel lyspære og et lite vindu som gir et glimt av landskapet utenfor.

Mange som har besøkt Steilneset minnested, sier at de ble berørt. I tekstutstillingen har de opplevd å se minnetavler med navn på de henrettede, i et rom som er viet ofrene for trolldomsprosessene og ingenting annet.

Straks man trer inn i rommet, finnes ingen buffer. Navnene kommer tett på en, og den besøkende må passere dem i en lang og trang korridor. Etter å ha vandret gjennom denne korridoren står man ved den brennende stolen i glasspaviljongen.

De ovale speilene fanger ikke bare bildet av stolen i fokus, de fanger også den besøkende som går rundt stolen, vedkommende er ikke lenger en utenforstående.

Mitt arbeid med minnetavlene har vært preget av et ønske om å gi verdighet til de mennesker som ble rammet av trolldomsprosessenes ubønnhørlighet.

De var vanlige mennesker i små fiskevær som møtte en tragisk skjebne. Jeg ville vise respekt for deres liv med enkle og nøkterne tekster. Fra rettsprotokollers gotiske skrift fremtrådte konsis og faktisk informasjon om sakens anliggende, tid og rom. Videre om forhør, press og tilståelse, der den anklagedes stemme kom fram.

Til sist dommens ordlyd: Til ild og bål. Fra sak til sak en markant repetisjon.

Hva kan et slikt minnested som Steilneset ha av betydning? I den ytterste periferi av Europa, på en fordums galgeplass ligger en kunstnerisk perle i et arktisk landskap som vitnesbyrd om historiens urettferdighet og overgrep.

Jeg tror Steilnesets betydning er knyttet til den symbolkraft som stedet besitter. I den lange bygningen blir virkningen av de nennsomt plasserte lyspærer og vinduer ved hver minnetavle forsterket gjennom repetisjonseffekten.

Det samme skjer ved gjentakelsen av språklige elementer i minnetavlenes tekster. Det er nesten som en andakt hviler over rommet og bygningen.

Den spesielle atmosfæren forsterkes gjennom anslaget av mykhet i bygningens vegger av et tøylignende materiale og minnetavlene, som er trykt på silkeduker.

Et undervisningsopplegg for 8. klasse er utarbeidet under ledelse av Vardø museum. Opplegget er laget av en tverrfaglig arbeidsgruppe, et samarbeid mellom dramapedagog, kunstpedagog, historiker, konservator og filosofisk samtale-pedagog.

Skoleklassen kommer til Vardø og bruker en dag på å arbeide med oppgaver tilknyttet Steilneset minnested og dets innhold. Gjennom ulike tilnærminger problematiseres minnestedets vanskelige innhold, og en skoledag tilbrakt på Steilneset gir forhåpentligvis en innsikt verdt å ta med seg ut i livet.

Det er måten den historiske dimensjonen er løftet fram på gjennom arkitektur og kunst som gjør at Steilneset minnested fremstår med en spesiell styrke og med en spesiell atmosfære.

I den lange bygningen bidrar arkitektoniske grep til å vektlegge de 91 ofrene og til å avsondre uvedkommende aspekter. Fraværet av introduserende etapper fører til en umiddelbar opplevelse av minnetavlene – og dermed ofrene – straks man kommer inn i rommet.

Bruken av enkle symboler løfter fram individer, og antallet henrettede understrekes gjennom navn og repetisjoner. I glasspaviljongen løftes historien fram gjennom evig brennende ild og speil, der den besøkende blir trukket inn i installasjonen.

Ved speilenes refleksjon reises det meget vanskelige spørsmål: Dersom den besøkende hadde levd på trolldomsprosessenes tid, hadde vedkommende da vært tilskuer eller deltaker?

Steilneset minnested bidrar til å bære fram en del av historien som internasjonalt er nærmest ukjent. At trolldomsprosesser gikk for seg i Europa vet de fleste, men at utløperne strakte seg til Europas nordligste periferi, er det ikke mange som kjenner til.

Også i nasjonal sammenheng tilfører Steilneset minnested faktisk kunnskap om hva som skjedde under trolldomsprosessene og hvordan den nordligste landsdelen ble rammet.

Steilneset minnested har betydning som en påminnelse om en hendelse i historien som ikke skal tåles. Det har betydning gjennom den klare innsikt stedet formidler om overgrep på uskyldige mennesker.

Innholdet har overføringsverdi gjennom en tydeliggjøring av at de mekanismer som vi ser tre i kraft under trolldomsprosessene har paralleller i vår egen tid, det være seg bruk av tortur for å presse fram tilståelser, maktutøvere med et farlig tankegods eller myndighetsutøvelse i en ideologisk rettsstat.

Dessuten blir Steilneset gjennom sin estetikk et blikkpunkt og et prisme der stråler fra ulike retninger brytes, og der historiens feilgrep får utfolde seg med all sin urett utlagt som synlig.

Lik itromso.no på Facebook:



iTromsø ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.

Mer å lese på iTromsø: