Nå er det Kvaløyas tur. Fra før har vi blant mange andre Fosen, Bremanger, Unesco-landskapet ved Egersund, Marker ved svenskegrensa, Raskiftet i østerdalsskogene og ikke minst Finnmark der det er enorme planer. Landskapet på alle disse stedene vil endres til industriområder.

Kvaløya vil merke at nær 3 milliarder kroner skal brukes til å splitte opp Raudfjell og Kvitfjell med 67 vindturbiner og et flettverk av veier, oppstillingsplasser, skjæringer og fyllinger. Det er de samme viddene som til nå har gledet folk med sitt mangfold og sine muligheter for friluftsliv og fjellsport, og som er av stor betydning for reindriften.

Vi i La Naturen Leve ser med dyp bekymring på planene. Vi konstaterer at myndighetene ikke er like bekymret. De overser helt Grunnlovens paragraf 112, som pålegger oss å forvalte natur og miljø for etterslekten.

Planområdet på Kvaløya har fått endelig konsesjon fra Olje- og energidepartementet (OED). Men ikke den nye adkomstveien. Etter hastebehandling ble den opprinnelige veien fra Buvika i sør forkastet, og adkomst via Kattfjord i nord ble lansert.

Denne løsningen ville ingen ha. Men for utbygger blir det billigere å lesse problemene over på Kattfjord. NVE uttaler selv at økonomiske hensyn og særlige hensyn til fremdrift, veier tyngre enn hensynet til berørte grunneiere og rettighetshavere.

Vindkraft eksploderer i Norge, skriver Dagens Næringsliv 15.09.17. Avisa sier videre at utenlandske investorer står i kø for å etablere seg. Fordi de anser det som rimeligere for dem her enn ellers i Europa.

På den måten går vår uerstattelige natur på billigsalg. Med myndighetenes velsignelse. Man har faktisk god grunn til å kjenne seg maktesløs.

En slik overstyring fra myndigheter og kapitalkrefter svekker troen på demokratiet. NVE og OED og Søviknes bør ikke undervurdere de reaksjoner som kan komme rundt om i landet etter hvert.