Tor-Arne Hanssen har i et innlegg på Facebook hevdet at det «ikke finnes medisinsk forskning som rimeliggjør at støy fra skytebanen i Kjoselvdalen utgjør en trussel mot helsa til innbyggerne i nærheten».

Å gjennomføre vitenskapelige studier for å kartlegge dette område med så mange og så ulike variabler kan være en meget vanskelig oppgave. Det skyldes at dose respons kan være vidt forskjellig både i aldersgrupper, småbarn med lekselesning, innsovning ifm. skyting i leggetid, voksne som jobber turnus med ulike sovetider, individuell reaksjon på støy, o.l..

Kanskje derfor man finner lite ved litteratursøk som spesifikt omhandler skadevirkning av skytebanestøy for nære beboere som kartlegger hele bredden i nettopp dette problemkomplekset. Hanssen etterlater dermed det inntrykk at mangelfull eller ufullstendig forskning i sin helhet skal legges til grunn i vurderingen av helseskade ved skytebanestøy.

Det kan vise seg å være et usikkert og så langt et høyst mangelfullt verktøy inntil studier med vitenskapelige data foreligger. Det er viktig å presisere at det ikke er lydstyrken ved skyting det handler om, men i hvilken grad nære beboere blir plaget at skytestøy på fritiden, og hvordan det påvirker helsa i det lange løp.

Kanskje er det nettopp derfor at offentlig regelverk, som er ansvarlig for befolkningens helse, må forholde seg til «føre var» prinsippet nettopp i påvente av «medisinsk forskning». Se bare:

Miljøverndirektoratet, støy i arealplanlegging (T-1442/2016): "Impulsstøy gir støyplager ved lavere gjennomsnittlig lydnivå enn vedvarende støy. Det gjelder spesielt skytebanestøy.

Standarden anbefaler at denne type skytebanestøy har 12 dB strengere grenser for eqivalentnivå enn veitrafikkstøy som har en anbefalt støygrense på 55 dB. For å oppnå samme plagegrad for skytestøy tilsier metodikken i ISO 1996–1 en støygrense eqivalent nivå fra skytestøy på 43 dB. "

Miljødirektoratets nasjonale mål for støy: "Støy fra skyting med håndvåpen er svært kraftig og kan gi sjenanse for naboer i avstand på opptil 2–4 km og er vanlige støykonflikter.

Sivil skyting er en fritidsaktivitet og foregår stort sett på ettermiddag/ kveldstid/helger når behovet for rekreasjon og stillhet er størst. Ifølge Miljødirektoratets nasjonale mål for støy skal støyplagen reduseres med 10 % innen 2020 i forhold til 1999. Videre vil departementet gjennomføre dose-responsundersøkelse ved skytebaneanlegg.

Det betyr blant annet hvordan skytebanestøy virker inn på beboerne i lokalområdet. Målet er å få et bedre datagrunnlag når det gjelder sammenheng mellom desibel nivåer og plagethet, inkludert vurdering av eqivalentnivåer, maksimalnivåer på dagtid og betydning av restitusjonsperioder om natten, i helger og ferier."

Norsk forening mot støy er svært bekymret for helse og miljø for dagens naboer og de fremtidige beboerne, natur og friluftsliv og i områdene nær skytebaner. Spesielt nevnes at støykravene ved grenseverdiene i T-1442/2016 er økt med 5 dB i begge soner hvor grenseverdier for støynivå i gul sone nå er forhøyet fra 60 til 65 dB, noe som reduserer støysonene.

Dermed åpner man for økt boligbygging og andre aktiviteter nærmere støykilden (skytebanen). Forslaget vil dermed øke antall støyplagede i Norge som er det motsatte av nasjonale mål som er å redusere antall støyplagede.

Det betyr for Kjoselvdalen nye skytebane at anbefalt støygrense i gul sone nå har en grense på 65 dB, mens plagegraden for skytestøy fortsatt er 43 dB. Det betyr i praksis at når gul støygrense flyttes nærmere støykilden (60-65 dB) er det flere beboere som blir plaget. Hva det betyr for konfliktnivået må bekymre Tromsø skytterlag.

Selv ved avbøtende støytiltak blir plagsom støy dempet, men ikke borte. Det vil under gitte omstendigheter være vanskelig å få støyen til å respektere regelverket.

Klima og forurensningsdirektoratet bemerker at størsteparten av skytebaneaktiviteten foregår på ettermiddag eller helger. Det vil føre til at støy fra sivile skytebaner vil kunne oppleves som mer konfliktfylt.

I tillegg bemerkes at impulsstøy gir plager ved lavere gjennomsnittlig lydnivå enn stadig støy. Det Danske Instituttet DELTA og Akustikk & Vibration har sammenlignet internasjonale undersøkelser om skytebanestøy og finner at støy fra lette våpen gir samme plagegrad som veitrafikkstøy ved 18 dB lavere støynivå.

Det vil si at plagegraden fra skyting oppleves 18 dB høyere enn veitrafikkstøy. Det er dermed påvist at impulsstøy og refleksjonsstøy fra skytebane oppleves som langt mere plagsomt enn veitrafikkstøy.

Her må nevnes at Miljødirektoratet har utarbeidet en støyplageindeks, men den omfatter ikke impulsstøy fra skytebaner verken med eller uten forsterkende refleksjonsstøy (ekko).

I samme innlegg påstår Hanssen videre at premissene for dommen i skytebanesaken ved Hesthagen skytebane ikke gjelder for Kjoselvdalen skytebane fordi forholdene er så ulike at det sannsynligvis ikke danner presedens.

Leseren kan selv finne dommen på «Miljø og helse» 3/07. I dommen heter det blant annet: "Ordlyden i kommune helsetjenesteloven tilsier at det ikke er krav om påviste helseplager, men det er tilstrekkelig med risiko for slike."

Dommen resulterte i betydelig redusert skyteaktivitet: Begrensning til 1 skytekveld mandag til fredag pr. uke fra kl. 18.00 til 21.00. Årlig skytesesong avgrenses til tidsrommet 1. april til 30. august med skyteopphold i hele juli måned. Denne begrensing gjelder fortsatt.

Hanssen har rett i at noen forhold er forskjellig. Her må nevnes at dagens regelverk stiller ganske andre og langt strengere krav til å begrense støyplager enn tiltak som gjaldt i den 20 år gamle saken fra Hestehagen.

I Hestehagen gjaldt det fare for helse hos to mindreårige barn. I Kjoselvdalen er det mange ganger så mange barn som utsettes for støyplager. Topografien er forskjellig fra Skiptvet.

Hestehagen skytebane er anlagt i en jordbruksbygd med relativt flatt lende i motsetning til Kjoselvdalen anlagt i høyden og dermed en topografi som i tillegg sprer forsterkende ekko i flere retninger.

Det betyr i sum langt større spredning både av impulsstøy og refleksstøy. Videre befinner det seg en idrettsbane cirka 300 m fra Kjoselvdalen skytebane, hvilket heller ikke var tilfelle i Hestehagen.

Påstanden fra Hanssen om at det ikke er noen nevneverdig forskjell mellom forholdene i Kjoselvdalen og Hestehagen faller derfor på sin egen urimelighet.

Det er etter hvert tilkommet mange nye politikere i Tromsø kommunestyre som kanskje ikke har kjennskap til historikken som angår Kjoselvdalen skytebane. De skal fatte beslutning om hva som skal skje. Det er derfor viktig å få fram saken gjennom media i form av saksopplysninger til offentligheten og ikke minst til de nye politikerne.

Det må gjerne komme flere nye innlegg fra Tromsø skytterlag da det gir meg anledning til å holde saken varm inntil saken skal opp i de politiske organer. Ifølge naturens orden er det etter hvert færre politiske «veteraner» igjen.

En av de er historiker og fortsatt kommunestyre representant Gunnar Pedersen. Lytt til hva han og andre veteraner har å si.

Det er et gammelt og godt ordspråk som sier «Når gammelhunden gjør skal man lytte».