I disse dager er sannsynligvis politikere fra de fleste partiene i Tromsø kommunestyre samlet til hemmelige møter. Akkurat som i februar, da de sist fattet et vedtak i bompengesaken.

22. november skal prestisjeprosjektet til det sittende kommunestyret igjen behandles. I februar var det enighet om 3,5 milliarder bompenger. Nå snakker man om 5,4 milliarder. Da er det ikke rart at politikerne ønsker minst mulig offentlig debatt før de fatter sine vedtak.

«Tenk Tromsø» bør i realiteten døpes om til «Tenk Tromsøya» da det ikke handler om hele Tromsø kommune men kun om Tromsøya og det nærmeste området rundt. Ingen investeringer er planlagt lenger ut i kommunen.

Det er riktig og bra at byfolket skal ha et godt, alternativt tilbud til egen bil. Men hvordan er det rettferdig at alle de som ikke har et alternativ til bil skal betale for mesteparten av utbyggingen? Dette er for meg og mange andre en gåte.

Spesielt hardt vil dette gå ut over dem som bor i distriktet. Innfartsparkeringer skal etableres sies det, men ingen kan svare på når de kommer eller hvor store de blir.

Noen parkeringer av den størrelsen som er etablert på Eidkjosen har i hvert fall ikke kapasitet nok. Dessuten kan vi nok regne med at de kommer opp lenge etter bomstasjonene.

I realiteten stilles distriktsbefolkningen foran valget om å betale bompenger eller bussbilletter utover vanlige bilutgifter. Tid som går tapt på dårlige bussforbindelser er også en kostnad så det blir uansett dyrere å bo i distriktet.

En annen «fordel» for dem som velger bil er at bompenger på magisk vis skal fjerne køer, sånn at man ved å betale bompenger skal komme seg raskere fram med bil.

Her er det interessant å notere seg tidspunktene for rushtidene som det opereres med: 06.30-09.00 og 15.00-17.00. Ja, vi har noe rushtid med kødannelse i Tromsø, men den er ikke på langt nær så lang.

Man ser her at det ikke er et ønske om å spre trafikken utover døgnet slik at køer reduseres men at alle som kjører til sitt daglige virke skal betale tredobbel takst.

Dessuten innrømmer veivesenet selv i sin utredning om bompenger i Tromsø at de forventer en årlig trafikkøkning på 0,5 prosent. Over en periode på 20 år er det omtrent 10 prosent økning i trafikken.

NRK publiserte nylig en sak hvor man på Nord-Jæren er overrasket over at bilbruken øker, på tross av bompenger. Forventet økning til 2030 er på 11 prosent, omtrent den samme økningen som vi også vil kunne regne med i Tromsø.

«Forurenser skal betale» er et flittig brukt slagord. Men her tenkes det ikke langsiktig. Fossilbiler har aldri vært renere enn de er nå. I tillegg til elbiler er også hybrider på full tur inn.

Det snakkes om at det fra 2025 ikke skal være lov å kjøpe nye fossilbiler. Det er kun seks år etter bompengeinnkrevingen skal starte i Tromsø. Tar man utgangspunkt i bilers gjennomsnittlige levetid på åtte år vil «forurenser skal betale» miste sin kraft før bommene er nedbetalt.

Samtidig ligger det årlig mange cruiseskip i Tromsø og mangler landstrøm. Disse skipene har høyere utslipp enn bilparken, men det kanskje ikke så nøye når man ikke kan avgiftsbelegge dem like hardt som innbyggere på tur til jobb?

Hvis vi i Tromsø virkelig skal få en revolusjonær økning av kollektivreisende trenger våre folkevalgte ikke se langt sørover i Norge og drømme om et tett nettverk av bomstasjoner.

Rett over grensen, i vårt naboland har byen Kiruna hatt en eventyrlig økning i bussreisende. På bybussene gikk reisende opp med cirka 300 prosent og distriktsbussene har nå 150 prosent flere reisende.

Dette skjedde etter at de i 2011 innførte «Kirunakortet», et busskort innbyggere i kommunen kjøper for 100 kroner i året. Kiruna har på seks år kommet lenger en Tenk Tromsø planlegger å komme på mange år.

Takket være bompenger estimerer man at bussreiser i Tromsø vil øke med 50 prosent fram til 2030.

Tidligere i år lanserte jeg en underskriftskampanje for folkeavstemning om bompenger. Intensjonen var å få politikerne til å komme med et konkret tilbud om tiltak med en definert prislapp som innbyggerne skulle takke ja eller nei til.

Dessverre er kommunestyret ikke interessert i å komme til enighet med sine innbyggere. Det er kanskje ikke så rart, da de nok har regnet på hvor mange stemmer de vil miste ved neste valg – som dessverre ser ut til å være det eneste partiene er opptatt av.

Det er langt ifra alle innbyggere som vil føle de negative konsekvensene av bomstasjonene (for eksempel en årlig faktura på nesten 20.000 kroner hvis man er avhengig av bil i hverdagen).

Store deler av befolkningen vil jo slippe å betale. Særlig kan mange av beboerne i «sone 1» nevnes her. Men det kommer også til å gå hardt ut over en annen del av samfunnet.

Særlig familier med svak økonomi som ikke har råd med nyeste teknologi og må droppe fritidsaktiviteter for sine barn vil lide under bompengene. At de samme politikerne snakker varmt om å redusere forskjellen mellom rik og fattig er et paradoks.

«Tenk (på) Tromsøya» bør det i 20 år fremover stå på fakturaene som sendes ut til de med svak økonomi, og som på grunn av boligprisene har bosatt seg i distriktet.

Det blir tross alt ganske flott å bo på Tromsøya, med blomster og lekestativ i sentrum. Og brøyting av sykkelveier skal visst bompengene også gå til.