Hennes skuffelse var derfor stor da hun kom til sentrum og så at lysene var tent. Hun hadde ikke lyst til å gå i fakkeltog så det slapp hun. Men etter fakkeltoget traff jeg en svært oppgitt dame i som har jobba på Kirkens Bymisjon.

Hun reagerte på at ordføreren i sin tale til byens barn fortalte om en gutt som ønska seg randonee-ski i julegave. Det hørtes ut som det ville være greit å ønske seg. Slik tolket både hun og jeg ordførerens tale.

Jeg sjekket så opptak av talen og fikk en flau smak i munnen, slik som damen fra bymisjonen. Hva i all verdens slags nivå mener ordføreren det er greit å markedsføre for byens barn og er det prisen på julegaver som bør stå i sentrum når ordføreren i byen skal snakke om jula til byens barn?

Julegateåpningen er blitt handelsstandens gullgryte, men ordføreren bør vel stikke fingeren i jorda, kanskje ta en tur til Bymisjonen eller Matsentralen og møte noen av de voksne som jobber for at mange barn i byen vår skal få mat på bordet på julaften. Disse ungene får ikke ski til 4.000 kroner under juletreet!

Budskapet i talen din, fru ordfører, var ikke etter min smak. TIL kan vi gjerne prate om, de greier seg i Eliteserien, selv om de ikke skal få hovedoppslaget under tenningen av julegata.

Det ble en litt trist fredag ettermiddag for vår del. Vi koste oss på kafé i stedet. Og bare så du vet det, fru ordfører, du bes ringe etter julenissen når du taler på torget når julegrana tennes, for det gjorde Jens Johan! (En bestilling fra Ella Mari, 10 år.)