Norsk skole trenger mer borgerlig politikk som satser på kunnskap, videreutdanning for lærere og en trygg og god skole for alle.

De fire siste årene har vi jobbet for å løfte læreryrket sammen med lærerne. Vi har gitt mange tusen flere lærere muligheten til videreutdanning og sørget for at lærerne må ha fordypning i fagene de underviser i. I 2015 gjorde norske elever det for første gang betydelig bedre enn OECD-snittet i både lesing, naturfag og matematikk.

Samtidig har tallet på andelen elever som fullfører videregående opplæring på fem år, aldri vært høyere. Selv om vi har kommet langt, er det likevel mye ugjort i norsk skole. For få fullfører og for mange går ut av skolen uten å kunne lese eller skrive godt nok til å lage sin egen jobbsøknad.

Vi har allerede kommet i gang og de fire neste årene skal videre brukes til et krafttak for tidlig innsats i skolen. Skolene skal nå få en sterkere plikt til å gripe inn tidlig, dersom elever blir hengende etter i undervisningen. Regjeringen har allerede, sammen med KrF og Venstre, gitt 1,3 milliarder kroner som skal gå til 1800 flere lærere på 1.–4. trinn.

Normen KrF fikk gjennomslag for i statsbudsjettet vil gi skolene ytterligere 2000 lærere. Vi satser også på lærerspesialister med større fagansvar på skolene og for at elevene kan få spesialisthjelp dersom de blir hengende etter. Det handler om å gi den oppfølgingen elevene trenger slik at alle kan få brukt evnene sine og oppleve mestringsfølelse.

Men læring er vanskelig hvis man har en mørk sky hengende over seg eller alltid går rundt med en klump i magen. Altfor mange elever opplever skadelig stress og press i hverdagen. Høyre har derfor vært opptatt av økt innsats mot mobbing og at alle skal være bedre rustet til å møte livet etter skolen.

Regjeringen, Venstre og KrF har sørget for en historisk styrking av innsatsen mot mobbing og samt innføre livsmestring i skolen som et overordnet mål for utdanningen. Vi har også sørget for en historisk satsing på helsesøstre i skolen. I tiden fremover blir det flere helsesøstre og innen 2020 skal alle kommuner ha en kommunepsykolog som gjør at alle kan få hjelp når de har behov for det.

Vi trenger ikke Arbeiderpartiets skolepolitikk som sprer usikkerhet om fraværsgrensen, en grense som har redusert dagsfraværet i skolen med 40 prosent, nærmest over natten. Vi trenger ikke en politikk som mener lærernes fagkompetanse er irrelevant. Og vi trenger ikke en politikk som vil sette kunnskapsskolen i revers.

Det er ingen som er uenig i at vi skal ha en skole som ser hver enkelt elev og hvor alle lykkes, men det er først etter Høyre og Frp, sammen med KrF og Venstre fikk flertall på Stortinget før man faktisk prioriterer flere og bedre lærere, mer tilpasset undervisning og tidlig innsats.

I maktposisjon har Arbeiderpartiet og venstresiden stort sett prioritert tiltakene som verken gir økt læring eller en bedre skole. Skolen trenger politikk som virker og ikke nye udokumenterte eksperimenter fra venstresiden.