De siste 20 årene er alkoholbruken i Norge økt betydelig, ikke minst blant folk som har passert «middagshøyden».

Omkostningene for liv og helse er store. For hver krone som kommer inn i form av avgifter renner nær to ut. Et rykende ferskt, tankevekkende og bekreftende eksempel: Flertallet av ofrene i branner de ti siste år var påvirket og/eller har et rusproblem.

12,1 prosent av kvinnene i aldersgruppen 50-59 år drikker en halv flaske vin eller tilsvarende minst to til tre ganger i uken. (NorLag studien)

Vi står ovenfor en økende eldre befolkning med omsorgsbehov, mens antallet yngre som kan forsørge seg selv går ned. Dette er enkle fakta hvor viktig det er å forebygge – hvor viktig det er å beholde helsa, klare å stå i jobben og klare seg selv uten å være avhengig av helsevesenet.

Alkohol og rus er blant de fem største risikofaktorene for tap av leveår i Norge.

På den positive siden er tegn blant unge til å drikke mindre og sjeldnere – eller la være å begynne. Mindre enn en av fire i 10. klasse oppgir nå å ha vært beruset det siste året.

Likevel: Skal vi klare å få ned det totale forbruket av alkohol og andre rusmidler, så utfordrer det oss alle – alle grupper i samfunnet.

I valgkampen var det mye oppmerksomhet rundt narkotika og forventning om en gjennomgang av politikken. Det er mulig vi kan finne nyttige tiltak i andre land.

Det kan være mer å vinne hvis vi satser enda mer på tiltak som viser gode resultater, det være seg innenfor forebygging, tidlig innsats, behandling og rehabilitering.

Og vi må ta vare på den kritiske holdningen til narkotika, både blant unge og voksne. Det er i seg selv et så sterkt tiltak at det ikke må settes i spill.

Utfordringene slutter ikke der. Et løft på rusfeltet må også sikte mot en mer effektiv forebygging av alkoholskader. Her mangler politikken både sammenheng og retning.

Erfaringene fra de siste fire år gir ikke grunn til å forvente nevneverdig fra Høyre-Frp-regjeringen, men både partiene i regjering og opposisjonen – som utgjør flertallet i Stortinget – kan regne. De vet hva rusproblemene koster samfunnet og enkeltmennesker.

De vedkjenner seg ansvar for liv og helse. Det er da noe. Ingen burde vende det døve øret til, når Marit Hermansen, president i Den norske legeforening, uttaler: «Jeg får helt vondt i meg når jeg ser folk komme ut av taxfree-sonen med poser de knapt kan bære.»

Avslutningsvis blir da mitt spørsmål: Trenger vi Taxefree?