(Foto: illustrasjon)

Foto: illustrasjon

«Hvordan skal disse nye kommunene makte å betjene utkantbefolkningens eldre?»

Debatt

Fred. Johansen tar for seg kommunesammenslåing og eldrebølgen i dette debattinnlegget.
Last inn siden på nyttSaken oppdateres...

Jeg må straks medgi at jeg ennå har til gode å forstå hensikten verken med kommunereformen eller regionreformen; de fordeler reformatorene trolig ser for seg har følgelig gått meg hus forbi.

Dette kan være aldersbetinget, men det er oppmuntrende å se at jeg ikke er helt alene om denne innstillingen. Hittil har fusjonspolitikerne mer og mindre frivillig startet krangelen om nye kommunevåpen og hvor administrasjonene skal henlegges. Påfallende lite av reformenes innhold har vært under debatt. Det er kanskje uvesentlig?

Tanken vandrer uvilkårlig til kolonimaktenes linjaler under oppdelingen av Afrika. Vi vet hvordan det gikk.

Som en aldrende grinebiter ser jeg prosessen i de eldres perspektiv. Det er jo politisk enighet om at de eldre ideelt sett skal få bo i sine hjem så lenge som mulig, men hvordan vil dette arte seg når kommunen de er født i med ett er 3–4 ganger større? Og avstanden til det administrative sentrum tilsvarende lengre?

Det kan vel ikke herske tvil om at en videreføring av sentraliseringen vil innebære at det som før ble oppfattet som utkanter vil bli ytterligere perifert? Hvordan skal disse nye kommunene makte å betjene utkantbefolkningens eldre? Mesteparten av helsetjenestens tid vil jo gå med til å sitte i en bil!

Jeg tror ikke reformatorene er i stand til å forestille seg hvilken effekt deres politikk vil få på den eldrebølgen (det store etterkrigskullet) som nå er i ferd med å treffe samfunnet.

Og når Kommune-Norge allerede sliter med sine hjelpetrengende i utkantstrøk tror jeg nok at idealet om at ”de eldre skal bo hjemme så lenge som mulig” må oppgis til fordel for en tvangsflytting til større institusjoner sentralt i de nye kommunene, og ofte langt fra der man har hatt sin heim.

Jeg mener man ved dette undervurderer betydningen av folks stedstilknyttning, og den livskvalitet dette innebærer.

Denne blåblå sentraliseringsgalskapen bærer preg av å være utformet av urbane figurer som er sikret et (privateid?) pleiehjem i samme bydel som de selv vokste opp, i den tro at slike tilstander er representative for landet for øvrig.

Det er riktig nok at stadig flere mennesker bor i stadig større byer også i Norge, i mine øyne er imidlertid landet vårt fortsatt et utkantland, og politikken bør utformes deretter.

Lik itromso.no på Facebook:



iTromsø ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.

Mer å lese på iTromsø: