Vanja Terentieff (H) skulle ifølge kunngjøring på sametinget.no delta på et møte med sametingsråd Silje Karine Moutka (NSR) hvor Skansen som Samisk senter er et tema.
I korte innlegg i Byrunden i iTromsø og på Nordnorsk debatt kommenterer Kjell B. Mortensen Sametingets opplysning om Skansen som «samisk senter» som ikke-historisk.
LES OGSÅ INNLEGGET SOM STARTET DEBATTEN
Muotka skjønner etter hvert hvor landet ligger. Hun sletter kunngjøringen og avblåser møtet. Terentieff føler behov for å mene noe offentlig om det passerte og skriver i iTromsø lørdag om etablering av Samisk Hus og om partikollega Bodil Ridderseth Larsen som ikke representerer «Høyres syn eller politikk på samer og nasjonale minoriteter» (Ridderseth Larsen tar avstand fra en politiskbegrunnet bruk av Skansen). Terentieff belegger ikke påstandene, men legger i stedet ut et røykteppe om «samer som Norges urbefolkning».
LES INNLEGGET TIL TERENTIEFF HER!
Hvem er så den urbefolkning i Tromsø som Vanja Terentieff og Røymo vil «ivareta»? Professor Ivar Bjørklund, seksjon for kulturvitenskap ved UiT, opererer med en todeling av samene, de essensielle samer og de konstruerte samer. Det gjør også Odd Mathis Hætta (med blant annet hovedfag i samisk kulturvitenskap, redaktør av Sagat og NRK Sameradio) i boken «Samer og samiske forhold i navn og tall», utgitt i år. Hætta har vært leder i NSR, og forlot NSR på 90-tallet da NSR bestemte seg for å gjøre politisk makterobring til hovedsak i stedet for fortsatt satsing på språk og kultur.
LES OGSÅ: «Er ikke samer gode nok leieboere?»
Hætta skriver: «De samer som fortsatt gjennom sine foreldre eller besteforeldre har grunnleggende samiske kultursærtrekk som språk og bosettingsområdet, har delvis beholdt sine skikker og sedvaner. Denne velgergruppen er blitt betegnet som essensielle samer. De er sterkt mindretall i Sametingets valgmanntall i forhold til de konstruerte samene.
LES OGSÅ TilSVARET TIL LARSEN: «Om Skansen og kommunalt vedlikehold»
Det er de som gjennom mange generasjoner er fornorsket og har sin identitet knyttet kun til bestemmelsen i sameloven om at en av deres oldeforeldre kan ha behersket samisk. De kan ikke samisk og skiller seg heller ikke kulturelt fra den øvrige befolkningen. De har ingen spesifikke, essensielle kulturelle trekk. Da er det ikke lenger kulturen og språket som er bærebjelken i samemanntallet, men rase og blod. Å basere et manntall på rase og blod i vår samtid, er en farlig vei å gå. Det er ikke på den måten man i andre sammenhenger baserer sin kulturelle og etniske tilhørighet på.»
LES OGSÅ: Tar et oppgjør med feilinformasjon: – Nei, Skansen skal ikke være et samisk hus (For abonnenter)
Terentieff vil sikkert være enig med meg i at de konstruerte samene er i overveldende flertall i Sametingets valgmanntall i Tromsø. De utgjør ingen politisk svak gruppe, men likevel vil hun og ordføreren forsterke de eksklusive, direkte kanaler som Sametinget har til beslutningstakere i politikk og forvaltning i Tromsø kommune, som alt er bygget inn i samarbeidsavtalen. Hva med andre «nasjonale minoriteter», Terentieff?
Artikkel 14 i samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Tromsø kommune omhandler Samisk møteplass i Tromsø. Om økonomien heter det i avtalen: «Sametinget og kommunen oppretter en økonomisk fordelingsnøkkel for driftskostnadene der Sametinget har det økonomiske hovedansvaret for drift». Det står ingen ting i artikkelen om hvordan investeringen i møteplassen (Samisk Hus el Samisk Senter) skal finansieres.
LES OGSÅ: Står mellom seks tomtevalg for nytt samisk senter (For abonnenter)
Det får vi sikkert vite mer om når AT Plan & Arkitektur legger fram prosjektrapporten om «arktisk urfolksenter, hvor samene inngår» (prosjektleder Monalf Figenschau til iTromsø 1. desember). Vidar Andersen, som er leder i Tromsø Sameforening, opplyser at samene ikke har vært involvert i arbeidet med rapporten. Terentieff på sin side opplyser at hun og Høyre ser fram til utredningen «og kommer til å støtte».