Tenk på blikket du deler med en annen publikummer på vei ut fra en strålende kinofilm; vennskapsbåndene ungene knytter i skolekorpset, smilene som lyser opp i ansiktene på gamlehjemmet når de får fremført kjente sanger fra ungdommen.

Tre små eksempler på at kunst og kultur bringer fram følelsene våre, binder oss sammen og gir oss nye tanker. Men også tre eksempler på at kultur koster penger: Det er kostbart å produsere film; instrumentene til skolekorpsene er dyre; og den kulturelle spaserstokk, som gir kulturtilbud til eldre, krever at det finnes økonomi til å lønne kulturutøverne.

Til tross for verdien kulturopplevelser har for oss, har kulturlivet vært den store taperen gjennom fire år med Høyre og Frp i regjering, og kulturens andel av statsbudsjettet har sunket jevnt og trutt.

Kuttene i kulturbudsjettet gir færre gode kulturopplevelser, ikke flere. Og fordi vi vet at kulturformål ofte taper kampen om kronene når budsjettet skal gå opp, vil Arbeiderpartiet gjeninnføre målet om å bruke 1 prosent av statsbudsjettet på kulturformål.

Høyre kan gjerne latterliggjøre dette, slik Kent Gudmundsen og Marianne Haukland gjør i et innlegg i iTromsø, men målet fører til at vi i vårt alternative budsjett for 2018 setter av over en halv milliard kroner mer til gode kulturformål enn regjeringen gjør.

Hovedprinsippet er at kulturpengene skal komme hele folket til gode gjennom hele livet. Derfor er vi også imot gaveforsterkningsordningen, nok en mening som faller Høyre tungt for brystet.

Arbeiderpartiet synes selvsagt det er flott at de som har mye penger, vil bruke noen av dem på kultur. Men vi er imot prinsippet om at hvis du har en rik onkel, så løser det automatisk ut statlige penger, slik denne ordningen sørger for. Den tar ikke geografiske hensyn, ei heller er den behovsprøvd.

Kulturdepartementet kan ikke gi oss svar på hvordan de kan hevde at gaveforsterkningsordningen «virker», og storgivere som DNB sier de ikke tar hensyn til ordningen når de bevilger midler.

Arbeiderpartiets kulturpolitikk skal være basert på rettferdighet, og vi vil at alle skal få oppleve kultur, uavhengig av hvor i landet de bor. At Høyre misliker at vi vil fjerne en ordning som gir mest til de med mest fra før, er ingen overraskelse for oss. Det er et ideologisk motivert valg å premiere de sterke fremfor å sørge for rettferdig fordeling hos regjeringen Solberg.