Debatt

«Rasisme eller fremmedfrykt?»

Uten å ha sjekket grundig betydningen av disse ordene, tror jeg at det er fremmedfrykten som er enklest for oss å kurere.

Foto: Marcus Ericsson/TT / NTB scanpix

meninger

Vi har i løpet av de siste par årene hatt ei stor tilflytting av mennesker fra krigsrammede områder til Tromsø. Disse har vi tatt imot og de er våre gjester. Dersom de får statsborgerskap, er de våre medborgere.

Så hva gjør vi vanligvis når vi har gjester? Mine gjester prøver jeg å få til å føle seg velkommen i huset mitt. Jeg serverer dem mat og drikke og konverserer, og jeg er glad for at de er på besøk hos meg.

Personlig vil jeg gjøre akkurat det samme med mennesker fra andre land, krigsrammede eller ikke. Det kan godt hende at jeg vil kjenne et snev av fremmedfrykt, da dette på en måte sitter i blodet mitt.

Jeg er blitt opplært til å vokte meg for stygge menn, fremmede mennesker, røde biler, mørke skogsveier og så videre.

Men vil jeg lytte på nedarvet frykt eller vil jeg følge hjerte og fornuften?

Jeg vil så godt jeg klarer, når anledningen byr seg, prøve å vise disse gjestene den respekten de fortjener. En annen gang kan det være meg som må flykte og trenger støtte.

Jeg har hørt en del historier om hva noen av disse nye tromsøværingene opplever nesten daglig. Og en ting er sikkert, vi nordlendinger er ikke så åpne og inkluderende som vi liker å tro.

Jeg spør meg selv om dette virkelig er slik vi vil fremstå?

Derfor vil jeg komme med noen oppfordringer til Tromsø bys befolkning:

  1. Hils når du treffer dem på foreldremøter, i barnehagen, på fotball- eller svømmetrening. Tenk på hva du selv ville ha ønsket som gjest i et fremmed land. Ville du helst bli oversett?
  2. Ikke tro at disse ikke forstår hva du sier eller hva kroppsspråket ditt viser. Mange av innvandrerne har gode norskkunnskaper, men lite praksis. Kroppsspråket er universelt, og negativt kroppsspråk lett å oppfatte.
  3. Ta mot til deg og snakk med en fremmed når anledningen byr seg. Det trenger ikke å være en innvandrer. Det kan godt være eldre mennesker eller noen du treffer når du lufter bikkja.
  4. Bli venn med en innvandrergutt eller jente. Disse har ofte ingen norske venner. Ungdomstiden er sårbar og innvandrerungdom er ikke annerledes enn norsk ungdom. Tenk på dette når du treffer noen i kantina på skolen eller på andre arenaer.
  5. Ikke hør på alt det negative som sies om flyktninger! Finn ut selv hva som er riktig.

Til slutt. Føler du deg truffet av noe av det jeg har skrevet, så lider du kanskje av fremmedfrykt. Hvis du derimot ler rått av dette innlegget, så er du antakelig rasist. Hva vet jeg? Fortsatt god desember!