Byen fylles opp av folk som elsker film, og filmbransjen og vi politikere samles til debatt om utvikling av norsk filmpolitikk.

Men hva skjedde i innspurten av budsjettforhandlingene mellom de borgerlige partiene på Stortinget? Det ble kutt på 16 millioner til Norsk filmfond, og dermed kutt til filmfestivalene.

For filmbransjen kom dette kuttet helt ut av det blå, noe som har fått dem til å reagere kraftig.

De fire norske filmfestivalene har uttalt i felles uttalelse: «Det er uforståelig at de så i Statsbudsjettet for 2018 kan forsvare å kutte 16 millioner av et allerede pressa filmfond. Dette er rett og slett alvorlig for norsk film, og rammer både produksjons- og formidlingsfeltet.»

Var det ingen i forhandlingene som hadde oversikt over hva man kuttet og hvilke konsekvenser det ville få?

Venstre-leder Trine Skei Grande skrev på sin Facebook-side at «dette er et arbeidsuhell som vi skal gjøre alt vi kan for å rette opp ved neste korsvei!» og KrFs Geir Jørgen har sagt til Dagsavisen at han ikke visste om det saftige kuttet før forhandlingene var over. Forstå det den som kan!

Taperne vil bli hele filmbransjen, og aller mest publikum.

For Tromsø internasjonale filmfestival er det i skrivende stund bare fire uker til festivalstart. De må nå bruke tid og krefter på den usikkerheten som er skapt av Høyre, FrP og Venstre med støtte fra KrF.

Det er helt ubegripelig at kulturpolitikken styres på bakgrunn av usikkerhet, arbeidsuhell og med fullstendig mangel på seriøsitet. Alle avtaler som har kostnader for TIFF er selvfølgelig gjort og inngått og kan ikke endres uten at det vil ha store konsekvenser.

Arbeiderpartiet vil ha mer kultur og en styrket satsing på Norsk filmbransje. Vi fremmet forslag om 45 millioner mer til filmfondet, et forslag som ble stemt ned av regjeringen. Norsk filmbransje fortjener bedre enn kutt og arbeidsuhell.

De fortjener satsing og styrking.