Fint intervju med Erling Steenstrup og Kåre Sørensen om julefeiring i Tromsø i etterkrigstiden (iTromsø 18.12.17).
Men journalisten ser ut til å glemme en viktig faktor i denne tidsepoken, nemlig rasjoneringskortene. En ting var å ha eller ikke ha penger å kjøpe for, en annen ting var om du hadde det viktige rasjoneringskortet som tillot deg å kjøpe varene.
Da jeg ryddet «skuffer og skap» etter min avdøde mor fant jeg bunker av brukte rasjoneringskort, det siste merket 1954. Den dama kastet ikke ting som kunne komme til nytte!
Rasjonering og vareknapphet varte altså nesten 10 år etter krigens slutt. Jeg er født i 1941 og vokste opp som en vitebegjerlig unge. «Me øran på stelka» som min far irritert bemerket.
Fra min foreldregenerasjon hørte jeg ofte utsagn som dette: «Enten det no è han Tærrbåven eller det è han Gerhardsen som sett i Oslo å styre, så må vi no fremdeles slite med både Forsyningsnæmda og rasjoneringskortan!»
Disse rasjoneringskortene var en sinnerik og komplisert affære, og gjaldt så å si alt av matvarer og en del byggeartikler.
Noe å tenke på i disse overflodstider!