Mye fornuft har forsvunnet når man klokka 23:59 står foran et lite privat arsenal av fyrverkeri med et champagneglass i den ene hånda og en lighter i den andre.

Det er smått utrolig at den ene dagen i året det er lov for privatpersoner å sende opp fyrverkeri, også er en av dagene i året vi drikker mest alkohol.

Det er ingen som hevder at alkohol og sprengstoff er en spesielt god kombinasjon resten av året – så hvorfor tillater vi det på nyttårsaften?

Da pinneraketter ble forbudt i 2008, var det ingen grense for hvor fortvilet folk ble. Folkeaksjoner ble opprettet, underskriftskampanjer ble startet og voksne menn jamret som om også de endelig skjønte hvordan det er å bli undertrykket.

I dag har noe av gnålet stilnet som argumenterer høylytt for å liberalisere lovgivningen, og tillate pinneraketter. Etter forbudet har andelen øyenskader gått betydelig ned. Andelen alvorlige øyenskader har ikke blitt redusert, men er like stabil.

Øyelege Nils Bull har i flere år ført statistikk over skadene skapt av fyrverkeri, og tatt til orde for et forbud. Han sier til NRK at det hvert år er mellom 10 og 20 personer som får øyenskader av fyrverkeri.

Et forbud for privatpersoner betyr ikke at folk ikke kan få feire eller at himmelen trenger å forbli svart på nyttårsaften.

I Tromsø har vi allerede et spektakulært fyrverkeri hvert år, nemlig Fjellfyrverkeriet. Der håndteres fyrverkeriet av kompetente mennesker med erfaring og formell kompetanse. Edru er de også. Og til og med ansvarlige, slik som i fjor, da de avlyste hele fyrverkeriet på grunn av for krevende værforhold. Det er sjelden å se fulle privatpersoner ta lignende forbehold.

I dag lever vi med en slags misforstått Lars Sponheimsk forestilling om at det skal være «Hver mann burde ha sin rakett», istedenfor «hver mann sin høne», som han sa i Stortinget. Istedenfor burde vi overlate fyrverkeri til kompetente mennesker som kan lage et utrolig show for hele byen – uten at øyne og helse går tapt.

Når mennesker er så full at det er langt over hva som er både medisinsk og sosialt forsvarlig, bør de ikke ha tilgang på fyrverkeri med navn som «Super Nuclear Disaster Mega Battery – Hellfire Edition». Det er ikke en menneskerett, og har ingenting med individuell frihet å gjøre.

Vi kan ikke være bekjent med at vi hvert eneste år skal være vitne til alvorlige skader og sykehusinnleggelser, branner og annen materiell skade, når det kan stoppes uten å nevneverdig innskrenke folks frihet.

Hensynet til folks rett til å tenne på fyrverkeri i fylla en gang i året er helt uvesentlig, sammenlignet med trusselen de utgjør mot alle rundt dem. Istedenfor bør vi finansiere fyrverkeri organisert av profesjonelle gjennom kronerulling, slik vi allerede delvis gjør i dag.

Norsk Øyelegeforening, gruppen som hver 1. januar må se elendigheten i øyene, oppfordret i fjor Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap til å innføre et totalforbud mot privat fyrverkeri.

Direktoratet svarte da at det ville kreve en utredning, men at «En slik utredning vil ikke kunne igangsettes nå grunnet presserende oppgaver, men vil bli vurdert på et senere tidspunkt».

Viljen til å ta grep er ikke til stede hos dem som angivelig skal være ansvarlig. «Senere» sier de, og ignorerer problemet som stirrer dem i øynene. Så kan vi lure på hvor mange år fram i tid vi må vente før vi når statens definisjon av «et senere tidspunkt», og de våger å ta noen upopulære grep.

I år har det vært skrevet mye om Kim Jong-un og Nord-Koreas fremstøt på utvikling av atomvåpen. Lite visste vi at den mest virkelige trusselen er i vår egen bakgård. Vi bør heller vokte oss for norske familiefedre rustet til tennene med brun sprit og ustabilt sprengstoff.