Fra Sidelinja

«Exit Giske?»

Kanskje er det mer enn sannsynlig at Arbeiderpartiet må la nestlederen i partiet, Trond Giske, gå etter varslingssakene i det siste?

Foto: Cornelius Poppe / ScanpixFoto: Poppe, Cornelius

Herman Kristoffersen

meninger

Skandalene er blitt for mange og for åpenbare til at en kan prioritere mannen foran partiet. En stortingsrepresentant kan aldri være viktigere enn et helt politisk parti i et demokrati. En nestleder fra eller til kan vi godt tåle. Slik kan en dyktig politiker falle for eget grep og skade det partiet som ga ham muligheten.

For dette er kanskje realiteten. Støre og sentralstyret må kanskje velge mellom partiet og Trond Giske. Om en i stedet skulle velge å gjøre ingenting, vil det bare føre til at partiet synker enda lenger ned i den politiske blautmyra det for øyeblikket befinner seg i.

Herman Kristoffersen

For det er ikke partiet som bestemmer alene lenger. Det er folket vårt. En kan ikke la det feste seg i folkeopinionen at det fins to sett regler. Ett for partitoppene og sjefene i samfunnet vårt, og et annet for resten av oss her ute. Når en lignende sak skjedde i Tromsø for noen år siden, ble vedkommende bedt om å forsvinne ut av politikken for godt av ledelsen i det samme partiet. En politisk halshogging av beste IS-merke. Ikke sikkert at denne saken er helt ferdig heller. Sannhet er utrolig vanskelig å kvitte seg med for godt.

Hva var det som skjedde? Hva fikk en fremtredende politiker av Trond Giskes støpning til å gå slik berserk på unge kvinners seksuelle «smørgåsbord»? Hva er det som gjør at voksne menn bruker sin makt til å skaffe seg slike erobringer? Er dette bare enkeltmenneskers feilgrep eller er det noe mer? Kan det være noe som har røtter der en kommer fra?

Jonas Gahr Støre vil neppe kunne forstå dette helt og fullt fra Trond Giskes ståsted. Hvorfor? Fordi Trond Giske har hatt sin fartstid i AUF. Han har gått den lange veien, mens Jonas kommer fra et helt annet sted. Om en skal reparere skadene fra grunnen av, må en inn til røttene. Makt og seksualitet har alltid sittet i samme båten. Politikk er makt som vi trenger for å utrette noe, og makt er igjen et stort afrodisiakum som en kan benytte seg av om en vil.

Derfor vil alle politiske organisasjoner være merket av dette. Særlig gjelder dette ungdomspartier, hvor det er om å gjøre å komme seg opp og fram i politisk forstand raskest mulig. AUF er en slik. Sannsynligvis er alle politiske ungdomsorganisasjoner merket av dette i varierende grad. De som oppfattes som statsbærende vil likevel være mest utsatt siden de har statens ministere som reiser rundt med så vel store ambisjoner som fullmakter.

Grådighet er en av de syv dødssynder. Om en skal opptre etisk forsvarlig må denne lidelsen være pensum hos alle som søker makt på vegne av andre i et demokrati. Alle forstår hvilke fristelser som kan oppstå når makt og innflytelse er så ulikt fordelt som det til tider er. En kan også nevne at det motsatte av grådighet, ifølge katolikkene, er barmhjertighet.

Det kan i denne forbindelse også være nyttig å minnes hvordan de gamle romerne håndterte stor makt og innflytelse. Ved alle store suksesser eller seiere hyrte man alltid inn en slave som bare hadde to oppgaver. Den ene var å holde laurbærkransen over hodet på triumfatoren, den andre var hele tiden å hviske inn i øret på vedkommende «Memento Mori» (husk din dødelighet). Noe for AUF-ere?

Nå skal en ikke kødde for mye med seksualiteten. Den er en mektig kraft som vi i høyeste grad har bruk for. Lite ville ha skjedd uten denne drivkraften. Tenker da særlig på kunst og kultur. Hva skulle ellers være vitsen med å spille i rockeband, om en ikke skaffet seg et fortrinn på det seksuelle området? Fremragende prestasjoner på alle områder har kunnet finne sine belønninger her gjennom alle tider.

Derfor er det å håpe at Me Too-kampanjen ikke skjærer bort det viktigste av alt og bidrar til tilstander Taliban ville satt mer pris på. Det er ikke uvanlig at slikt skjer i starten av en ny erkjennelse, og hvor puritanismen lett kan sive inn. Det må fortsatt være både mulig og lov til å nærme seg alle kjønn på de fleste måter, men et grep trenger ikke å være et overgrep.

Det siste en ikke må glemme er at Trond Giske og andre som er i fokus her, er personer som neppe har gjort noe straffbart. De er bare litt «out of touch» med hva som kreves av maktpersoner og har gått i grådighetsfella så det sang.

La oss, uansett hva som skjer, ta vare på dem og ønske dem all mulig suksess hvor de enn måtte dukke opp, men alltid hviske dem de kloke ordene i øret. Memento Mori. For det gjelder oss alle sammen.