Null bilvekst er et verktøy til å nå målet, det er nå forfeilet. Etter hvert er verktøyet kommet helt i utakt med målsettingen. I Tromsø prøver man å bygge bompengeluftslott med bilnullvekst, mens hele Tromsøya legges i tvangstrøye under veivesenets bompengetrykk. Imens har bompengeopplegget mistet sin begrunnelse og troverdighet.
LES OGSÅ: «Mind the gap!»
I utgangspunktet var bilen den store forurenseren som ble populært å straffe, fordømme og avgiftsbelegge. Bilens enorme forbedringer av samfunnets produktivitet er oversett, både i næring og privat. Bilens bidrag til frihet, fornyelse og økonomisk fremgang er nedsnakket av nymotens miljøprofeter og bilhatere.
Hva er fakta?
Elbilen er etablert og tar store markedsandeler, uten sure utslipp.
Hybridbiler tar også større markedsandeler, med små utslipp.
Utslipp fra vanlige bilmotorer er drastisk redusert.
Bilbrukerne har selv betalt forbedringene gjennom bilpriser og drivstoffavgifter, pluss nybilavgifter.
Bilen har vist at bilhaterne
og miljøfantastene tar feil. Men miljøfolket har ikke klart å avvikle sine reguleringer, bilavgifter og straffetiltak som legger samfunnet i en tvangstrøye av ineffektivitet og samfunnsøkonomisk bakvendt opptreden. Nullvekst i biltrafikk er nå blitt forfeilet og upresist som miljøtiltak, når null utslippsvekst er det egentlige målet. Denne mangeårige ressurssløsingen kan skyldes noen velmenende og naive bilhatere.
Over 50 prosent av nye biler i Norge er nå elbiler eller hybridbiler. Det betyr at utslippene reduseres uten at bilkjøringen begrenses. Andelen av hybrider og elbiler ventes å vokse. Forskere og offentlig byråkrati har ikke klart å følge med utviklingen. De kan ikke tallfeste hvor raskt utslippsreduksjonen virkelig skjer. Det fører til at forhandlinger om bompenger, byvekst og miljø finner sted i en gråsone av uvitenhet og foreldet synsing. Målet om null utslippsvekst er oppfylt fra bilbrukerne uten bruk av annonserte tvangstiltak. Bilhaterne står igjen uten bompenge-begrunnelse.
LES OGSÅ: Samferdselsfylkesråd: – Håkøy-alternativet er stein dødt (for abonnenter)
Så kan man hevde at det er godt for klima og miljø at bilutslippene overoppfylles og reduseres mer enn planlagt. Det kan være delvis gunstig, men også negativt, fordi det settes for snevre grenser på bilbruk som er et viktig produksjonsmiddel og nytteverktøy i hverdagen, pluss en trivselsfaktor. Vi vinner ikke noe på at Norge går langt foran alle andre land i miljøbedring, når det medfører at vi taper i økonomisk konkurransekraft, og vi mister jobber og bedrifter fordi vi er naive.
Nullvekst i biltrafikk fører til noe langt mindre enn nullvekst i utslipp, dvs. klart reduserte utslipp, uten bruk av tvangstiltak som bompenger etc. Tromsø kommune har vedtatt 50 % innbyggervekst, uten samtidig å vedta nullvekst i biltrafikken. Likevel ønsker kommunestyret å forhandle med staten/Vegvesenet om byvekstavtale med 0-vekst i biltrafikk. Ettersom bilbrukerne allerede har oppfylt 0-utslippskravet, så vil man ”forhandle” om pavens skjegg. Egentlig bør man diskutere trafikkvekst og flere bilturer i Tromsø. Det følger av innbyggerveksten og overoppfylling av utslippskravene.
«Tenk Tromsø» hevder at de har sunn byvekst som målsetting. I så fall bør de revidere målet om null trafikkvekst, istedenfor å skylde på statlige krav. Forhandlinger bør bety at staten skal jenke seg når Tromsø skal vokse 50 prosent. «Tenk Tromsø» bruker veksttall for antall bilturer på 30.000 per døgn som skremsel om en uønsket utvikling. Tallet utgjør bare to prosent vekst per år, og det er helt akseptabelt i en by med løpende veiutbygging (men ikke med et bomsystem som bremser trafikken). To prosent trafikkvekst pr. år betyr at samlet utslipp fra bilparken klart reduseres i hele 20-årsperioden, på grunn av større bytting til utslippsvennlige biler.
LES OGSÅ: Fylket vedtok bompenger: – Nå kan forhandlingene starte (for abonnenter)
Som kjent er soneinndelingen på Tromsøya slik at passeringspunktene mellom sonene innskrenkes til 15 bomstasjoner, hvorav 12 på selve øya. Alle andre passeringspunkter i dag mellom sonene skal få sperringer, gateombygginger osv. Hvor mye ekstra koster dette? Hvor mye ekstra omkjøring, køer og ekstra utslipp blir vi påført ved at vi står igjen med bare 12 mulige sonepasseringer på hele øya? Mangelfull analyse av dette bør føre til utsettelse av saken.
Vil man nå iverksette folkeavstemning i bom-saken? Eller skal vi få det store valgskredet i selve kommunevalget? I bom-saken bør man innse at Vegvesenets eneste klare mål er å innføre mest mulig bom-opplegg som vil flå bilbrukerne og øke Vegvesenets budsjetter og pengetilgang. Keiserens nye klær på begge sider av forhandlingsbordet gjør ikke saken bedre. Det er velgerne og bilbrukerne som blir lurt, inntil stemmeseddelen brukes.
Bompenge-luftslottet er uten grunnlag når bilbrukerne allerede oppfyller utslippsmålet. Drivstoffavgiften gir nok penger til aktuell veibygging, uten at bilbrukerne skal betale for sykkel/gangveier og Vegvesenets administrasjon. Hvor er bilistorganisasjonene i denne debatten og narrespillet?