Det var skuespiller Alyssa Milano som stilte dette spørsmålet i fjor høst, og oppfordret kvinner som hadde opplevd seksuell trakassering til å bruke emneknaggen #metoo. Det er vanskelig å se tilbake på 2017 uten å tenke på #metoo.

Kampanjen har fått et hav av kvinner til å berette om sine opplevelser, folk til å gå i tog, lage opprop og sette temaet på dagsorden, internasjonalt og her hjemme. Milanos viktige spørsmål har gått litt under radaren. Det må det ikke gjøre, for svarene her er en del av løsningen på problemet.

«Menn, hvordan vil dere hjelpe», er mer enn en bønn om hjelp på vegne av krenkede og utsatte kvinner. I mitt hode, og med mine og andres erfaringer med menn som har framvist uønsket seksuell adferd, er sextrakassering selvsagt uakseptabelt.

Like ille er det å prøve å forstå andre menns taushet. Menn jeg bryr meg om, menn med vett og forstand, kloke og reflekterte menn, snille, gode mannfolk – hvorfor sier og mener dere ingenting?

Jeg hadde flere bestefedre, jeg hadde en far, jeg har mann, jeg har sønner og jeg har gode, mannlige venner. Jeg har omgitt meg med mange mannlige, faglige forbilder i jobbene jeg har hatt, og like mange gode mannlige kolleger. Til sammen en bråte menn jeg er glad i.

Jeg finner meg ikke i at alle disse, og mannfolk generelt, skal blandes inn i det dårlige selskap, et selskap som dessverre begynner å bli digert.

Derfor må menn begynne å snakke. Med hverandre. Og vise sine holdninger og synspunkter utad. Og dere må slutte å tulle med at dere ikke forstår forskjellen mellom flørting, frivillig sex (som selvsagt kan inkludere kyss og klem og raske knull), og krenkende seksualisert adferd.

Det er veldig få kvinner som blir tiltrukket, eller får seksuell tenning, av å få ei mannlig kollegahånd i trusa på bedriftsfesten, eller å bli klemt opp mot en vegg og tvangskyssa. Ei heller få kropp og utseende benevnt av menn i de mest underlige kontekster.

Til og med i situasjoner uten at alkohol er innblandet, midt på blanke dagen, til og med på jobb! Det funker ikke slik. Det vet dere. Eldre menn, gjerne i posisjoner, som utnytter yngre kvinner, mannfolk som snakker nedsettende om kvinner, menn som skryter av sexerobringer eller har for vane å kommentere både tilfeldige og ikke tilfeldige kvinners kropper, har aldri gjort dere særlig attraktive blant kvinner.

Det ville også vært interessant om menn oftere tok til motmæle overfor kolleger, venner eller andre menn dere ser oppfører seg dårlig mot kvinner. For dere har sett det. Eller hørt om det. Til og med samtalt om det. Jeg kjenner dere såpass, og vet at det også gjør vondt for dere å høre om hva kvinner blir utsatt for.

Det kunne nemlig vært dattera eller kona deres. I like mange tilfeller har de som trakasserer både koner og døtre.

Hvordan kan dere hjelpe? At menn engasjerer seg, at menn tar avstand og makter å snakke om egen og andre menns adferd uten personlig indignasjon eller harselas mot kvinner, vil være hjelpsomt. Elefanten i rommet, alle hendelsene og historiene som både kvinner og menn kjenner til, og som vi stilltiende til nå har innfunnet oss med, har det siste året fått sin motgift.

Rystende og ubehagelige opprop og kvinner som har delt sine opplevelser, setter problemet på dagsorden på en måte og i et omfang vi aldri tidligere har sett. Det har gitt oss en offentlig samtale hvor heldigvis også menn deltar denne gangen. Det er nytt, og det gjør meg en smule optimistisk.

Derfor må vi tåle at gamle historier popper opp til overflata, og at media omtaler disse når samfunnstopper og maktmennesker er involvert. Så må også kvinner lære seg forskjellen på seksuelle overgrep og seksuelle krenkelser.

Det første er straffbart, og skal behandles deretter. Det andre kan være psykisk skadelig og ydmykende – men det er først og fremst uakseptabel adferd, et uvesen #metoo vil få bukt med.

Mannfolkenes engasjement så langt, jeg ser da bort ifra det ynkelige mindretallet nettroll, gjør meg optimistisk. Ikke over at jeg tror seksuell trakassering og seksualisert adferd overfor kvinner med #metoo er saga blott. Det er like lite sannsynlig som at tyverier og forbrytelser opphører å eksistere.

Optimismen bunner i at #metoo har engasjert en rekke menn, både kjente og ukjente, til offentlig å ta avstand fra andre menns krenking av kvinner.

Dersom #metoo resulterer i at kvinner og menn kan gjennomføre likeverdige samtaler om temaet, at unge kvinner kan påta seg politiske verv, innta lederstillinger og unngå trakassering, vil det bidra til holdningsendringer over tid. En kommende generasjon modne, opplyste, unge menn med andre standarder for sine likestilt liv, vil også hjelpe på.

Menns taushet om seksualisert vold og trakassering har virkelig plaget meg. #metoo-kampanjen er mektig, og varsler endring først når menn selv tar tak i en systematisk ukultur hvor de trakasserer kvinner.