Sett fra sidelinja

«Ikke straff dem som velger det sikreste alternativet»

Skal vi straffe bruk av piggdekk?
meninger

Tromsø kommune har som uttalt mål at halvparten av bilene i kommunen skal kjøre piggfritt før 2025. I 2015 var imidlertid piggfriandelen så lav som 13 prosent. Samtidig får vi hver eneste høst kampanjer for å få ned andelen piggdekk. Piggfrie dekk er minst like bra, og piggdekk fører til svevestøv og slitasje av veidekket, heter det.

Det viser seg overraskende nok at kommunen – som har 450 tjenestebiler i bruk – ligger enda lavere på piggfristatistikken enn folk flest. Fagleder Tor Gunnar Ødegårdstuen på bydrift kunne nylig informere iTromsø at færre enn 20 av kommunens biler kjører piggfritt. I høst kjøpte kommunen inn 17 sett piggfrie dekk og oppfordret de ansatte til å velge disse.

Det ble helbom: «Responsen blant dem som har prøvd piggfrie dekk har ikke vært så god. Flere prøvde piggfritt i fjor høst, men da vinteren kom gikk flere over til piggdekk», forteller Ødegårdstuen til iTromsø (for abonnenter).

Ett av problemene med piggdekkdiskusjonen er at ethvert forsøk på debatt straks går over til å gjelde den enkeltes personlige erfaringer. Administrasjonssjef i kommunen, Britt-Elin Steinveg, kan for eksempel fortelle at hun har kjørt piggfritt de siste fem årene og at det har vært uproblematisk.

På den annen side kommer jeg i hu min tidligere kollega fra Bergen som roste sine piggfrie vinterdekk, inntil han skulle besøke kjæresten på Senja og kom tilbake med nervøse rykninger etter å ha fått sleng tre ganger i Takelvdalen på glatt føre. Anekdotiske bevis er lite egnet til å analysere verken hvorfor de fleste foretrekker piggdekk eller i hvilken grad det er nødvendig.

I bladet Motor kunne vi i høst lese en test av sesongens vinterdekk. Her hadde både piggdekk og piggfrie dekk blitt testet i mange ulike kategorier. Blant annet viste det seg at når det gjelder bremsing på tørr asfalt, har piggfrie dekk stort sett kortere bremselengde enn piggdekk.

Mer interessant er det likevel at når det gjelder de mest kritiske kategoriene, som bremsing på våt asfalt, bremsing på snø og bremsing på is, er piggdekkene fortsatt best, selv om piggfrie dekk har bedre resultater nå enn tidligere.

For noen år siden gjorde det svenske Trafikverket en analyse av dødsulykker på svenske veier og konkluderte med at piggdekk reduserte risikoen for dødelig utgang. Den samme tendensen ble funnet da den svenske organisasjonen Motormannen gransket svenske dødsulykker over en kortere tidsperiode.

Det er derfor fullt mulig å konkludere med at selv om piggfrie dekk er blitt stadig bedre, er det fortsatt slik at piggdekk faktisk gir kortere bremselengde og bedre veigrep på vinterføre. Piggfrie dekk skader derimot veien mindre, produserer mindre svevestøv, lager mindre dekkstøy og er bedre på tørr asfalt.

Og her kommer vi til det jeg sliter med å ta inn over meg: Vi lever i et samfunn besatt av sikkerhet, hvor det forventes at enhver syklist skal bruke sykkelhjelm (selv om internasjonale tall viser at syklister som ikke bruker hjelm er involvert i færre og mindre alvorlige ulykker), unger skal sitte i bakovervendte bilstoler (selv om resten av Europa stort sett ikke synes det er så nøye) og avisene vil ikke anbefale nye biler med mindre de har toppscore på kollisjonstester.

Men vi rådes altså konsekvent og jevnlig til ikke å velge de sikreste bildekkene.

En bil er til enhver tid bare i kontakt med veibanen med de få kvadratcentimeterne som dekkene utgjør – sånn omtrent sammenlignbart med arealet av en normal handflate. Veigrep og bremselengde avhenger dermed i stor grad av dekkenes kvalitet.

Kommer en bil i 80 km/t og møter en elg i ferd med å krysse veien, kan dekkenes egenskaper utgjøre forskjellen mellom å stoppe helskinnet og å få 400 kilo naturell elgbiff i fanget.

Det sies ofte at piggfrie dekk er et fullgodt alternativ, og da særlig for dem som har anledning til å la bilen stå «på de verste dagene». For de fleste er bil den største investeringen som gjøres i livet, med unntak av kjøp av bolig. De færreste blåser en brutto årsinntekt på et kjøretøy som bare kan brukes når solen skinner og kommunen har strødd.

Særlig vanskelig føre kan kompenseres med mer strøing og salting, men når vi vet at også strøsand er en stor kilde til svevestøv og bilistene allerede i dag opplever at bilene saltes i stykker, spørs det om det ville være en særlig bedre løsning. Uansett har det vært slik at når Nobina-bussene har snurret rundt på tvers i bakkene og sklidd inn i bolighus så flisene har føket, har selskapet bønnfalt kommunen om å strø mer, uten at det synes å gjøre synderlig inntrykk.

Som et alternativ til innføring av forbud eller piggdekkgebyr, sa formannskapet nylig ja til å innføre pant på brukte piggdekk for å stimulere økt bruk av piggfritt, riktignok oppad begrenset til 1000 biler i året. Det er et forslag jeg stiller meg helhjertet bak.

Piggfrie dekk er åpenbart langt mer behagelig på bar asfalt, støyer mindre og skaper unektelig mindre svevestøv. Tester viser også at avstanden mellom piggdekk og gode piggfrie dekk minsker. La derfor de som kunne tenke seg å prøve piggfrie dekk få et økonomisk insentiv til å gjøre nettopp det.

Men ikke straff dem som velger det sikreste alternativet.