UiT-professorene i historie, Lars Ivar Hansen og Bjørnar Olsen, hevder (i Sagat 30.01 2014) at grensen gikk vest for Lyngen og langs Malangen/Målselv.

De mener at dagens Lyngstua, mellom fjordene Lyngen og Ullsfjord, var det østligste grensepunkt for Norge ved sjøen. Dette syn støttes også av Einar Niemi, og andre historikere knyttet UiT.

Utsagnet bygger de på at stedet Lyngstua er nevnt i det gamle Grenseskjellet (o.1330). Utsagnet i dette dokument bygger på Fredstraktaten stadfestet i Novgorod av 1326.

I Norges Gamle Love er teksten i Grenseskjellet tatt inn, og lyder oversatt: «Russerne har rett til å ta skatt langsmed sjøen til Lyngstuva og på fjellet til Mæleå som ligger rett opp fra Lyngstuva og øst imot Kjølen.» Kjølen er å forstå som «vannskillet».

Master i historie ved UiO, Trond Gabrielsen, påviser i en artikkel at utsagnet fra professorene ved UiT er feilaktig. Ut fra tilgjengelige kilder, også for UiT, dokumenterer han at stedet Lyngstuva ikke ligger i Lyngen, men øst for Varangerfjorden på Fiskerhalvøya.

Dette bygger han på flere forhold, blant annet:

1. For det første benevnes neset mellom Lyngen og Ullsfjord; «Tuen», på kart eldre enn ca. 1800. Det er derfor ikke mulig at et utsagn ca. år 1330 kan henvise til stedet i Lyngen som i dag kalles Lyngstua. Dette navn på neset mellom Lyngen og Ullsfjord ble innført av P.A. Munch o.1835 – 1837.

2. Når det gjelder rett til skattlegging, så kunngjorde kong Fredrik den første i tre brev i år 1528 at det skulle betales skatt fra blant annet innbyggere som følger:

  • nordmenn som bønder, innbyggere og menig allmue i Finnmark i vårt rike Norge

  • sjøfinner som bønder, innbyggere og menig allmue i Laksefjorden, Porsanger, fram til Kjøllefjorden og Tana i Finnmark i vårt rike Norge

  • fjellfinner som bønder, innbyggere og menig allmue fra Varanger til Trinis, det vil si et område østover på Kola.

Dette viser at Kolahalvøya i 1528, ikke Finnmark, var fellesområde med Russland. I brev c. framgår det at deler av Kola ikke var del av «vårt rike Norge»».

3. Peter Schnitler, under hans undersøkelse av grenseforhold i 1744 og 45, fant i det Finnmarkske Arkiv på amtmannssetet Altengård i Alta dokumenter om russisk skattlegging. Dokumentene behandler russisk skattlegging på Kola, vestover til «Lyngstuva på Nordfjellet ved den Norske sjø utenfor Varangerfjorden».

Det bør være åpenbart for enhver at Lyngstua i vår forhistorie ikke er «Tuen» i Lyngen, men et sted ved sjøen øst for Varangerfjorden.

Dette fastslår også Tormod Torfæus (1636-1719), grunnlegger av moderne historieskriving i Norge, i sitt verk om Norges historie (bind I, s 232-233). Torfæus skriver: «Sørøst av Vardøhus, ved øya Lyngstuva, ender Norge».

Universitetet i Tromsø (UiT) som institusjon må sikre at studentene gis korrekt informasjon også om historien i Troms og Finnmark, slik denne beskrives i tilgjengelig dokumentasjon fra områdets fortid. Historieskriving, styrt av etniske ambisjoner, diskrediterer universitetet, og villeder studenter.

Universitetets ledelse og dets styre har, ved UiT sitt vitenskapelige virke, ansvar for at etiske regler følges.

UiT bes arrangere «Nord-norske historiedager» der historikere fra andre universitet deltar. Det kan sikre kvalitet på forståelsen av nordnorsk historie.

Vi anbefaler at UiT inviterer historikere som Trond Gabrielsen (samisk bakgrunn) ved UiO, professor Torgrim Titlestad ved UiS og professor emeritus Ole J. Benedictow ved UiO til å delta. Slik samling vil gi historikere ved UiT mulighet til å begrunne deres beskrivelse av landsdelens historie.