Kjell Giæver, direktør i Petro Arctic, hevder Goliat er Barentshavets Tesla. Tydeligere har vel aldri oljeindustriens manglende risikoforståelse kommet til syne.

Under et innspillsmøte i Oslo om oppdateringen av de helhetlige forvaltningsplanene for havområdene våre denne uka, kom Giæver med det som må være århundrets drøyeste sammenligning, og som virkelig viser hvor dårlig det står til med risikoforståelsen i nordnorsk oljebransje.

Her sammenlignet han altså Goliatutbyggingen i Barentshavet med Tesla, som revolusjonerte hele bilindustrien med sine el-biler. Om Goliat og oljeselskapet Eni skal sies å ha revolusjonert noe, må det nok være hvor dårlig det faktisk er mulig å drive en plattform.

Siden 2010 har Petroleumstilsynet (Ptil) avdekket hele 63 regelbrudd og 78 forbedringspunkter knyttet til Goliat-plattformen. De alvorligste regelbruddene er knyttet til forhold hvor sikkerheten til de ansatte settes i fare og hvor dette medfører risiko for en storulykke. I tillegg var det altså slik at 3 mennesker mistet livet da plattformen ble bygd i Sør-Korea.

I granskningsrapportene kommer det også frem at bekymringsmeldinger og pålegg som kunne ha hindret ulykkene ikke har blitt fulgt opp videre. Situasjonen på Goliat tilspisset seg høsten 2017, da Ptil krevde stans i produksjonen etter nok en gang å ha avdekket eksplosjonsfare og feil som kan føre til en storulykke.

Til tross for at Goliat kun befinner seg 48 kilometer fra kysten, og i et område det egentlig ikke var anbefalt å drive med petroleumsvirksomhet i, fikk Eni klarsignal fra norske myndigheter. Under stortingsbehandlingen av feltet uttalte daværende stortingsrepresentant fra Høyre, Ivar Kristiansen, at «Høyre ønsker petroleumsaktivitet i Barentshavet, men dette skal gjøres med de strengeste sikkerhetskrav for både folk og miljø». Dette er forutsetninger Eni rett og slett ikke har levert på.

For hva gjør man når selskapet tas i løgn, tar sjanser og snarveier og utviser en eksemplarisk elendig risikoforståelse? Hva gjør man når de ansatte, gang på gang, varsler om kritikkverdige forhold?

Så langt har ikke norske myndigheter gjort så mye annet enn å komme med pålegg gjennom Petroleumstilsynet. Men Eni Norge har aldri fått en bot og aldri blitt anmeldt. Med andre ord ser norske politikere igjennom fingrene på det som nå skjer på Goliat, til tross for de fine ordene om strenge sikkerhetskrav i 2009.

Daværende stortingsrepresentant for FrP, Tord Lien, sa under behandlinga i Stortinget at Goliatfeltet var et flaggskip for petroleumsvirksomhet i hele Nord-Norge, og at «Det påhviler selvfølgelig lisensen et viktig ansvar, med den jobben man gjør der, når vi senere skal diskutere åpningen av andre havområder – og for så vidt videre aktivitet i Barentshavet.»

Tord Lien hadde nok håpet at erfaringene fra Goliat skulle være noen ganske andre enn de vi har i dag. Men budskapet hans for snart 9 år siden står seg likevel. Kunnskapen og erfaringene fra Goliat må være med når man diskuterer åpningen av andre havområder, eller utvidelsen av petroleumsvirksomheten i Barentshavet.

Goliat er ikke i nærheten av å være det flaggskipet norske myndigheter og norske politikere så for seg. I stedet for være solskinnshistorie om hvor bra petroleumsvirksomhet kan drive i Barentshavet, er det blitt det motsatte. Enorme kostnadsoverskridelser, alvorlige sikkerhetsbrudd, flere utslipp til sjø og manglende risikoforståelse gjør at drømmen om Goliat har utviklet seg til et mareritt.

Derfor blir det så vanvittig når representanter for den nordnorske oljeindustrien står i Oslo og skryter av Goliat, og kommer med sammenligninger som er uten rot i virkeligheten.

Og det viser oss for alvor hvor dårlig både dømmekraft og risikoforståelse er, i det kontinuerlige jaget etter mer olje og gass.