Debatt:

«Barentshavets Tesla»

Leder av Naturvernforbundet er kritisk til Kjell Giævers, direktør i Petro Arctic, påstand om at Goliat er Barentshavets Tesla. Nå svarer han

"GOLIAT"-RIGGEN: "Goliat" ligger på Tromsøflaket cirka 85 kilometer nordvest for Hammerfest. Foto: Eni Norge  Foto: Eni Norge

meninger

Silje Ask Lundberg mener sammenlikningen er «vanvittig». Lundberg er motstander av petroleumsvirksomhet i Barentshavet. Det er hennes privilegium.

Men hun kommer ikke utenom det faktum at Goliat-plattformen forsynes med fornybar strøm fra land. Det innebærer at Goliat-feltet kan driftes med lave CO2-utslipp store deler av tiden. (Til sammenlikning lades el-biler i mange land med strøm produsert av kull eller annen ikke-fornybar energi).

Derfor er Tesla-sammenlikningen kanskje ikke så drøy likevel. Begrensinger i strømnettet i Finnmark gjør at Eni kan supplere strømforsyningen med egenprodusert kraft fra gassturbin på plattformen.

I ærbødighetens navn burde jeg derfor muligens si at Goliat-feltet er mer som en hybrid-bil. Uansett er kraftige reduksjoner i CO2 utslippene fra Goliat med på å gjøre norsk sokkel bland verdens minst forurensende oljeprovinser. Det burde Lundberg være glad for.

Strømledningen som går fra Hammerfest til Goliat er over 100 kilometer lang og var verdens lengste i sitt slag da den ble laget. Oljeselskapet Eni satte seg ambisiøse krav om å lage noe som tidligere ikke hadde vært gjort før.

Og som mange ikke trodde var mulig. Resultatet var et teknologisprang som andre senere har kunnet bygge videre på. I dag er kraftkabelen til Goliat bare verdens nest lengste. Rekorden står nå lenger sør på norsk sokkel med en over 160 km lang kraftkabel til et oljefelt i Nordsjøen.

Kraftturbinen på Goliat er i tillegg en av norsk sokkels mest energieffektive og utnytter rundt 70 prosent av energien gjennom varmegjenvinning. Energieffektivisering er et av de viktigeste virkemidlene for å redusere forurensende utslipp og for å nå målene i Paris-avtalen.

Disse er bare to av mange små og store eksempler på teknologiske nyvinninger og gjennombrudd som skjer i Barentshavet. Nye løsninger som stadig bidrar til å redusere CO2 utslipp fra norsk sokkel, og klimateknologi som resten av verden og øvrig industri kan dra nytte som en del av det grønne skiftet.