Vadsikanstaten

Propagandakrigen begynner å innta absurde former. Noen triks snapper man åpenbart opp ved å bo så nær russegrensa.
meninger

Et gammelt jungelord sier: «Det øyeblikket man må hente frem Martin Schancke for å gjøre et poeng, har man en forferdelig dårlig sak».

Med unntak av Tromsø Høyres Erlend Svardal Bøe, kjenner jeg ingen som aktivt står på barrikadene for fylkessammenslåingen. Det er selvsagt fordeler med den, men entusiasmen blant folk er fraværende.

Ingen i Troms er spesielt oppglødd ved tanken, likevel ser vi poenget. Det samme gjelder de fleste som bor i Finnmark også, ifølge to avisredaktører i fylket jeg har sjekket med. Motstanden mot fylkessammenslåingen er i hovedsak sentrert rundt ett sted – Vadsø.

I torsdagens VG kunne man lese at en rekke Finnmark-kjendiser går ut mot fylkessammenslåinga. 18 hadde skrevet under på et opprop mot prosessen, deriblant Martin Schancke, Bjørn Sundquist, Mari Boine, Gørild Mauseth og Nils Utsi.

Det er bare noe veldig forunderlig med opprør som oppstår med basis i kjendiser som i gjennomsnitt ikke har bodd i fylket på mer enn 30 år. Er det på Nasjonalteateret denne harmdirrende følelsen har oppstått?

Gøril Mauseth og Bjørn Sundquists engasjement er sikkert ektefølt, men er det de som har blitt så eitrende forbanna at de plutselig, midt imellom forestillinger og forberedelser, føler for å starte en kampanje mot regionreformen?

Var det på stranda i Drøbak at Martin Schancke, etter 35 år, plutselig fikk slik behov for å forsvare Vadsø som regionsenter?

Selvsagt ikke. Vi har kort og greit blitt utsatt for enda et stunt i noe som ser ut til å være en endeløs, enveis propagandakrig ført med statlige midler fra Fylkeskommunen i Vadsø.

For to uker siden avslørte iTromsø at Finnmark Fylkeskommune hadde kjøpt Facebook-annonser for å underminere forhandlingene. I tillegg har de flyttet ansatte fra Scene Finnmark til Fylkeskommunen for å skrive debattinnlegg mot prosessen, og for å orkestrere stunts à la det nevnte VG-oppslaget.

Simpel propaganda med kun ett mål for øye – å velte den pågående regionsammenslåingen.

Da forhandlingene startet, ble Willy Ørnebakk (Ap), forhandlingsleder for Troms Fylkeskommune overrasket over at Finnmark-delegasjonen ikke var interessert i å snakke om de andre stedene i fylket. Det var kun arbeidsplassene i Vadsø det handlet om.

Det skal på ingen måte bagatelliseres at Vadsø kan bli hardt rammet hvis for mange fylkeskommunale funksjoner flyttes fra byen. Frykten i byen er mer enn reell, og motstanden mot en storregion derfor forståelig. Men å fremstille dette som en kamp mellom fylkene, er fullstendig feil.

Det handler selvsagt om arbeidsplasser i Vadsø, og kun det. Det rettferdiggjør dog ikke at man hevder å representere hele Finnmark, for det gjør man bare ikke. Vadsø meler kun sin egen kake.

Skulle det oppstå noe reelt finnmarksopprør, er det større sjanse for at det kommer som følge av det mangeårige vanstyret i Finnmark Fylkeskommune.

Finnmark Dagblad avslørte nylig at siden 2012 har Fylkeskommune vært involvert i 17 saker i rettssystemet. De nekter imidlertid å avsløre hvor mye dette koster skattebetalerne.

Detaljene rundt den ene av dem – pensjonssaken mot Boreal – viser imidlertid at den kan ende opp med å koste mellom 35 og 100 millioner kroner. Det første er Fylkeskommunens estimat, det siste er Boreals.

Denne saken kommer som en direkte følge av en grov feil gjort av fylkeskommunen. Jeg kan vanskelig forestille meg at hele Finnmark står samlet i kravet om at det er disse folkene de vil skal forvalte pengene deres i årene som kommer.

At Vadsø aldri kommer til å føye seg etter stortingsvedtaket, virker åpenbart. Skulle det imidlertid være noe hjemmel i loven for å slå sammen resten, og bare skille Vadsø ut som egen stat, så burde man valgt denne løsningen

Vadsikanstaten, kunne man kalt den nye regionen, også kunne viktigpavene i Fylkeskommunen der fått bestemme akkurat så mye som de selv ville.