Jeg var heldig som ble plukket opp raskt, kjørt til Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og operert samme kveld.

Jeg tror vi er mange som går rundt med forestillingen om at dersom vi faller og brekker et bein, så vil man automatisk bli tatt hånd om av det offentlige: en ambulanse vil plukke deg opp om du er i nærheten av en vei, du blir kjørt til sykehuset (UNN), og der tatt hånd om av dyktige fagfolk. Men man kan dessverre risikere å bli liggende lenge og vente på at et kirurgisk team blir ledig.

Det var lege i spesialisering Kjartan Koi og overlege Jan Elvenes assistert av dyktige medhjelpere ved ortopedisk avdeling som opererte meg. Etter 3 dager med fantastisk pleie på ortopedisk sengepost ble jeg utskrevet og kunne reise hjem. Jeg var av de heldige.

Operasjon av et komplisert beinbrudd krever høy faglig kompetanse om resultatet skal bli vellykket, og dermed at vedkommende som var uheldig kan få et normalt og godt liv i fortsettelsen og slippe smerter og unødvendige funksjonelle plager.

Og her kommer vi til sakens kjerne: Stadig flere pasienter blir henvist til private sykehus eller til offentlige sykehus i Sør-Norge med god kapasitet. Ved planlagte operasjoner er dette mer vanlig enn ved hendelser hvor det er krav om øyeblikkelig kirurgi. Den nasjonale spesialistkomiteen i ortopedisk kirurgi har nylig evaluert avdelingen ved UNN, og mener at utdanningen ikke holder mål da antall operasjoner som legene kan øve seg på er for få. Det betyr i klartekst at det gode fagmiljøet ved avdelingen over år vil forvitre, og man blir etter hvert stående igjen med et aldrende kirurgisk team. Det er vel og bra med erfaring, men avdelingen trenger kontinuerlig påfyll av nye kirurger med høy kompetanse. Dette for at «produksjonen» av operasjoner over år kan opprettholdes på et forsvarlig vis som igjen danner grunnlag for å opprettholde spesialistutdanningen. Kirurgi er et håndverk der det er «øvelse som gjør mester».

På sikt vil dette kunne føre til at ortopedisk avdeling på UNN ikke kan opprettholde det eksisterende tilbudet for leger om spesialistutdanning i ortopedi.

Det er totalt uakseptabelt dersom UNN, som er Nord-Norges største sykehus og største arbeidsplass, står i fare for å miste muligheten til å utdanne ortopeder. En ortoped er en lege med spesialisering innen ortopedisk kirurgi. Jobben handler i stor grad om å gjennomføre behandling og legge til rette for at skader og sykdommer i muskler og skjelett skal leges.

Hva vil dette bety for deg og meg som beinbruddpasient hvor tidsfaktoren knyttet til kirurgien er viktig for å rette opp skaden? Det er åpenbart at en innskrenkning i spesialistutdanningen kan bety at tilgangen på kirurger for øyeblikkelig hjelp blir kraftig redusert, og dermed at belastningen på avdelingens leger og overleger til øke. Det er bekymringsfullt da belastningen på disse «Tordenskjolds soldater» vil kunne passere en grense i forhold til det som er forsvarlig.

Det offentlige Norge må ta seg råd til slik spesialisering ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Derfor håper jeg at også Universitetet i Tromsø–Norges arktiske universitet–her kjenner sitt ansvar og sin besøkelsestid, og kjemper aktivt sammen med ledelsen og styret ved UNN slik at ressurser sikres og dermed styrker det eksisterende tilbudet om spesialisering i ortopedi. Dette er viktig for hele Nord-Norges befolkning. Vi er en landsdel med lang vinter, mye glatt føre og bratte bakker, og dermed ekstra utsatt for hendelser som resulterer i beinbrudd.

En nedleggelse eller innskrenkning av et spesialisttilbud kan bety at du og jeg som pasienter på sikt ikke får nødvendig profesjonell hjelp om vi faller og brekker et bein. Det kan få mer alvorlige følger for oss enn vi kan forestille oss.

Jeg er på grunn av rask og god behandling på bedringens vei med foten, men håper at også de som brekker armer og bein i fremtiden kan få samme tilbud som jeg har fått.