Rolf Jakobsens dikt «Nord» illustrerer godt hvordan fremtidens vekst ligger i Nord-Norge. For verden ser mot nord, vi har det meste her i nord, mineraler, olje- og gass, fisk og kloke hoder som kan utvikle morgendagens kunnskap, teknologi og arbeidsplasser.

Det som virker kanskje som en overentusiastisk og optimistisk tittel. Men Jan-Frode Janson, konsernsjef i Sparebanken 1 Nord-Norge, sa det godt under presentasjonen for Konjunkturbarometeret for Nord-Norge (KBNN) fredag 8. mai. «Nord-Norge skal ikke være en kretsmester, ikke en norgesmester. Nord-Norge skal være en verdensmester!».

Studentparlamentet mener at funnene gjort i KBNN tyder til at studenter ved UiT – Norge arktiske universitet i Alta, Hammerfest og Tromsø kan se lyst på fremtiden.

«Fusjonsgleden» – I den kommende fusjonen mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Narvik og UiT vil studentene i fremtiden ha flere gode muligheter og være med på veksten som gjør Jansons visjon om ett Nord-Norge i verdensklasse til en realitet. UiT som en samlet institusjon fordelt på tre fylker og et tettere samarbeid med Universitetet i Nordland, vil kunne utdanne flere av de kloke hodene fra regionen og fra resten av landet. Dette mener Studentparlamentet ved UiT virkelig vil gi et kraftig løft for utdanning, forskning- og utvikling i og for regionen.

Tallene fra Samordna Opptak viser at det var en økning i søkertallene på 7 prosent til UiT. Dette er meget gode tall og viser at det er en trend med kontinuerlig økning av søkere til det nordligste universitetet.

I KBNN sin analyse kommer det fram at veksten i Nordnorsk økonomi fortsatt vil være sterkere enn i resten av landet.

Studentparlamentet ved UiT ser at det er flere gode krefter som jobber for landsdelen med å sikre høy kompetanse og kompetansebygging i regionen. Vi ser blant annet «Arena». Som er en større satsing på rekruttering av unge mennesker i nord. «Arena» er i år utgitt av Sparebanken 1 Nord-Norge.

Den tidlige innsatsen fra næringslivet inn mot ungdommen er blitt en realitet, men må forbedres ytterligere. Studentparlamentet ved UiT mener at dette er et meget godt tiltak, men at brubyggingen mellom praksisplasser, internships- og traineestillinger må brukes mer av offentlig og privat næringsliv. Et større fokus på oppgaveskriving med næringslivet vil kunne skreddersy kandidatene for bedriftene i regionen.

Ledelse i Nord (LIN) er et ledelsesprogram som kan være med på å bygge opp morgendagens ledere, og gi en kompetanse til mennesker som er med på å ruste opp og styrke små- og mellomstore bedrifter i regionen. FLOW Norway er en annen satsing på gründere, entreprenører og studenter som man bør holde et øye med. Satsing på arbeidsfellesskap, innovasjonsmiljø og gründervirksomhet er nøkkelområdene til FLOW, som kan være med å skape morgendagens arbeidsplasser og vekst i regionen.

Studentparlamentet mener at om Karrieresenteret ved UiT jobber mer målrettet og fokuserer på enda større inkludering av næringslivet inn i studiene, så vil det gi bedre kandidater i de disipliner som UiT tilbyr. Synergieffekten mellom studenter og næringslivet er betinget av økonomien. Men studenter må gjøre seg attraktive for næringslivet og næringslivet må gjøre seg attraktive for studenter. Uavhengig av konjunkturen i det norske samfunnet, ikke bare i Nord-Norge men Sør-Norge. Det er selvfølgelig noen grå skyer på himmelen, Norge har liten effekt på verdensøkonomien men verdensøkonomien har stor effekt på vår. Norges som nasjon må fortsette satsingen på høyere utdanning og tidlig innsats for å sikre morgendagens kunnskapssamfunn.

UiTs slagord «Drivkraft i nord» blir oppsummert godt når Erna Solberg sa «Den nordligste landsdelen er blitt et nytt tyngdepunkt i norsk økonomi» Kan det sies bedre?