Det var merkelig å lese avisa lørdag. I et svært krast leserinnlegg skrev politisk rådgiver Tor Arne Morskogen (H) at det var uansvarlig av Arbeiderpartiet å gå til valg på å bygge 400 boliger til de som trengte det. På Nordlys nett sa Peter Reinholdtsen, også politisk rådgiver for Høyre, at Tromsø burde kjøpe 440 boliger til samme formål. Hvordan en og samme ting er uansvarlig i det ene øyeblikket, og en god løsning i det andre, er for meg en gåte. Kanskje handler det kun om hvem som foreslo det.

Vi i Tromsø Arbeiderparti har kun en mening om saken: Byen trenger flere kommunale boliger. Årsaken ligger i at Tromsø har en av Norges høyeste boligpriser. Ikke alle har råd til å det. Vårt svar er å gi boligmarkedet et fundament som sikrer alle tak over hodet.

Tromsø kommune tilbyr i dag boliger til en variert gruppe mennesker. Spennet er alt fra ordinære utleieboliger for vanskeligstilte – til omsorgsboliger for hjelpetrengende. Hvilke ressurser de har, og hva de trenger, varierer. Kommunale boliger må møte den enkeltes utfordring, enten det er en ung kvinne som har fått slag og ikke lenger kan bo i sin gamle bolig, eller om det er noen som rett og slett ikke får bolig.

For kommunen er det ikke en lovpålagt oppgave å leie ut boliger, men vi har et lovpålagt krav om at alle skal ha et tak over hodet. Det skulle bare mangle. I verdens rikeste land lar vi ikke innbyggerne sove på gata. Hvis Morskogen er uenig i dette, må han ta det opp med egen regjeringen. Hvis vi derimot er enige om det (og det tror jeg vi er), så diskuterer jeg gjerne hvordan vi sikrer bolig for alle. Jeg mener vi bør tenke mer langsiktig på hva kommunen skal tilby til de som trenger bolig. For å få dette til må vi bygge, eller kjøpe, boliger som møter morgendagens krav.

I dag bruker Tromsø kommune hotell og campingplass som midlertidige boligløsninger i et trangt markedet. Tromsø Arbeiderparti synes dette er en dårlig og dyr løsning som best passer på ferie. Da er det bedre at vi bygger og eier selv, hvor husleien dekker kommunens lånekostnader. Da sparer vi leieutgifter og folk får et tryggere og mer varig boligtilbud. En enslig forelder med barn skal slippe å invitere til barnebursdag i campinghytte.

For å skape frihet for alle, må vi skape trygghet for alle. Bolig er trygghet – det er ankeret i våre liv. Det er der folk sine historier og minner skapes. Et trygt hjem gir tryggere mennesker og er en investering i vår alles fremtid.

Derfor må bolig være for alle, og det er viktigere enn skattekutt og privatisering.