et er så mange ord i valgkampen. Robust er det nye. Vi skal ha robuste kommuner og tjenester, og vi skal tenke helhetlig. Med litt velvilje forstår jeg politikerne dit at de vil ha solide kommuner som er i stand til å tilby oss innbyggere gode forhold som sikrer vår velferd. En høyverdig tanke som jeg helhjertet støtter. Så hvorfor vil dere ’avrobustifisere’ Tromsø kommune ved privatisering av helse og omsorg? Det henger ikke på greip å ville dele opp fagmiljøer innenfor kommunens viktigste oppgave, og samtidig argumentere for robuste kommuner.
LES OGSÅ: - Privatisering gir mindre demokrati
Tromsø kommune skal sørge for helse- og omsorgstjenester for alle som oppholder seg i Tromsø kommune. Helsestasjoner og svangerskapskontroll er akkurat som hjemmesykepleie og sykehjem, et kommunalt ansvar. Her vil du treffe sykepleieren, eller sykepleieren med videreutdanning som helsesøster, jordmor eller kreftsykepleier. At det medfører et stort ansvar for politisk ledelse å besørge kvalifiserte faglærte hender, er ikke vanskelig å forstå, men et fagmiljø kommer ikke av seg selv. Et fagmiljø oppstår gjennom utdannelse og utøvelse av faget sammen med fagfeller som deler og drøfter erfaringer. Det krever en størrelse – det må være robust.
For å få gode faglærte helsearbeidere er det ikke nok med skole. Den kommunale helsetjenesten er også en utdanningsinstitusjon. Gjennom lærlingordning for helsefagarbeideren og praksisplasser for sykepleiestudenter, gis praktisk kunnskap i sykepleie i hjemmet og på institusjon. Erfarne sykepleiere og helsefagarbeidere er kyndige veiledere som lærer bort håndverket og drøfter fagets teori og etikk med sin lærling/student. Innføringa i faget krever tid og den kan ikke gjøres uten et fagfellesskap som er robust nok til sette av tilstrekkelig personale og tid. Vil et ’avrobustifisert’ privattilbud kunne sette av tilstrekkelig tid og personale til å være den utdanningsinstitusjon som Tromsø kommune er i dag?
LES OGSÅ: Tilrettelegger for økt privatisering
Statsminister Erna Solberg uttalte nylig et valgløfte om 15.000 nye plasser til videre- og etterutdanning av sykepleiere. Det er et offensivt mål som kan nås, men det kan ikke nås uten en robust kommunal helsetjeneste. En sykepleier som får permisjon fra hjemmetjenesten eller institusjon for å ta videreutdanning i kreftsykepleie, psykiatrisk sykepleie eller eldreomsorg, må erstattes av en annen sykepleier i sitt studiefravær. For å kunne ta videre- og etterutdanning er sykepleieren avhengig av stipend eller lønn for å dekke livsomkostninger. I en robust kommune er slike utgifter en investering i framtidens helsevesen. Vil et ’avrobustifisert’ privattilbud, ha mulighet til dekke de kostnader og vikarer som Høyres valgløfter vil medføre?
Det er egentlig en finurlig forretningsidé den borgerlige alliansen i Tromsø vil systematisere. Ved å ’avrobustifisere’ helse og omsorg, eller privatisere som de sier, vil de omfordele våre skattepenger. Fra å dekke et robust helsevesen, skal det nå omfordeles slik at et privat firma ikke bare får dekket sine investeringer og kostnader, men også høster overskudd. Jeg får bare ikke det regnskapet til å gå opp. Jeg vil derfor utfordre Hilmarsen og Bjerke til å legge frem regnestykket for hvordan et ’avrobustifisert’ helsevesen skal kunne gi et helhetlig tilbud, være utdanningsinstitusjoner, gi tilbud om etter- og videreutdanning og samtidig høste overskudd? Og hvor privat er det nå egentlig når det er offentlige skattekroner som skal dekke deres forretningside?
