Soppröyken har akkurat rukket å forsvinne fra Stortorget. Nå starter jobben for å gjøre de riktige valgene for Rakettnatts vei videre.

Det har ligget der i mange, mange år – Stortorget, med det naturlige amfiet opp mot Rådhuset. Nå er det tatt i bruk på best mulig måte. Flott dekorert med planeter over torget, nordlys på himmelen, varmt vær og ikke minst utrolig solide bookinger, gjorde den aller første utgaven av Rakettnatt til en minneverdig opplevelse for de aller fleste som klarte å sikre seg billett.

For etter bare to døgn med Rakettnatt kan man allerede kalle Erlend Mogård-Larsens festival for en suksesshstorie, hvor man edruelig nok booket publikumsvinnere som Röyksopp, Lars Vaular, Susanne Sundfør og Highasakite.

Men hva er den naturlige utviklingen for festivalen nå som man har testet at alt dette fungerer?

Les også: Rakettnatt skal bli enda større.

Utvid gatene

Tromsø kommune har stått like støtt som Tromsdalstinden i ryggen på Mogård-Larsen og arrangørene. De har tilbudt dem utvidet skjenketid, de har anbefalt løsninger og i det hele tatt hyllet prosjektet fra de ikke fikk lov til å arrangere Polaria Music Fest i Macks gamle lokaler.

Nå kommer det også frem at avtalen mellom Rakettnatt og kommunen om fremtidig støtte er på fem pluss fem år (revurdering etter fem år om å fortsette fem år til), noe som betyr at festivalen definitivt er kommet for å bli.

Og allerede nå vet vi at ledelsen leker med tanken på hvordan dette skal bli en enda større fest, ved blant annet å flytte scenen ned i Havnegata, for å få plass til totalt 7.000 tilskuere.

Men når man først er i gang bør man også utvide på tvers. Hugg inn hundre meter nordover i Storgata hvor det kan stå en mindre scene som benyttes mellom omriggingen på hovedscenen. Både arrangørene og tromsøværinger har nemlig i helgen bevist at vi er modne for dette, og vel så det.

Nå gjelder det bare å bevise at den gjennomtenkte profilen, sammen med den gode bookingen er klar for noe mer.

Les også: Heltenes hjemkomst.

Glem Springsteen

Men her må vi som tromsøværinger også tenke på hva som er realistisk og edruelig. Det er for eksempel helt urealistisk å booke artister som Bruce Springsteen, Foo Fighters og U2. Det er det alt for dårlig publikumsdekning til for å få ting til å gå rundt, selv om man skulle velge å utvide kapasiteten.

Du tenker da: ”men Bruce Springsteen spiller jo i Oslo hvert år” – jo, men om han skulle avsluttet Rakettnatt hadde man ikke hatt midler til å hyre inn noe annet den dagen. Da hadde Rakettnatt fort blitt en alternativ utgave av ”Døgnvill Vinter” hvor to dager i Skarphallen ble husket som en verdens lengste oppvarming med middelmådige artister før selveste Elton John gikk på.

Det går selvfølgelig an å leke med tanken på å utvide festivalen med en dag, slik at en artist med det kaliberet kunne spilt alene på torsdagen, men igjen faller man helt utenfor profilen Rakettnatt står for.

Da ville jeg nok sett mot Sverige og hentet inn navn som definitivt vil løfte Rakettnatt flere hakk.

Se video: Her jubler 5000 elleville tromsøværinger for Röyksopp.

Svensk kvalitet

Årets program var nemlig utelukkende norsk, med unntak av Mø (Danmark) og Asgeir (Island), og det er på ingen måte feil når man har håndplukket de to-tre sterkeste navnene Norge har for tiden.

Men nå må man ta steget videre utenfor Rakettnatts solsystem og se til Sverige, som virkelig er Skandinavias soleklare ener, med tanke på musikkeksport.

Jeg nevner i fleng: Kent, The Hives, First Aid Kit, Håkan Hellström og ikke minst Robyn.

Dette er artister som skaper kanonstemning og ikke minst sikrer deg utsolgt festival.

Robyn blir kanskje en smule dyr, mens The Hives og Kent kanskje faller i den fella at de har spilt litt for mange gang i Tromsø i løpet av kort tid.

Les også: Folket har talt: Dette vil vi se til neste år!

The Killers

Men se mot Göteborg og Håkan Hellström. Svensken som knuste publikumsrekorden i Skandinavia ved å selge ut monsterarenaen Ullevi 7. juni 2014 med hele 63.709 tilskuere. Den gamle rekorden hadde for øvrig Bruce Springsteen på samme arena året før.

Et annet åpenbart navn, som jeg mener bør være økonomisk realistisk, er The Killers.

Både før og under festivalen hørte jeg gjetord om Mogård-Larsens enorme nettverk i Skandinavias musikkbransje.

Erlend – jeg utfordrer deg til å imponere oss enda mer neste år. Hva kan du komme med?