Vi må i større grad når vi snakker om matproduksjon se det i et internasjonalt perspektiv. Én milliard av verdens befolkning sulter i dag, og vi har en kommende forsyningskrise på gang. Vi vet også at prisen på råvarer vil fortsette å stige, og at verdens befolkning vil øke de nærmeste årene. Det antas at i 2050 vil vi være minst ni milliarder mennesker på jorda. Dette innebærer at vi må mer enn doble matproduksjonen i denne perioden for å kunne brødfø verdens befolkning. Også i Norge vil befolkningen øke i de nærmeste årene. Jeg mener derfor at vi må øke norsk matproduksjon, basert i størst mulig grad på norske ressurser som følge av denne utviklingen. Det betyr at landbruket i Nord-Norge har et enormt potensial som vi må utnytte, og ikke snakke ned slik enkelte andre partier er veldig dyktige på.

For at unge skal tørre å satse og investere må det gis gode oppstartsvilkår gjennom rådgivning og finansiering, og innrapporteringssystemer må forenkles. Landbruksutdanningen må styrkes for å sikre at den er relevant, attraktiv og fremtidsrettet. Samtidig må det satses på forskning, innovasjon og utvikling i sektoren for å utvikle nye produkter, løsninger og markeder.

Norsk matproduksjon skal så langt det er mulig basere seg på norske ressurser. Ressursene som er nødvendige for å øke matproduksjonen er dyrebare og de finnes spredt over hele landet. Dette krever vern om og bærekraftig bruk av ressursene. Vi ser med bekymring på det store presset på de viktige jordressursene, ikke minst i områder med stor befolkningsvekst. Det er viktig at Norge lykkes i å verne matjord mot nedbygging, både for å øke vår egen selvforsyningsgrad og for å kunne ta vår del av et felles internasjonalt ansvar for matproduksjon. For å hindre nedbygging og gjengroing trengs et aktivt landbruk.

Maten vi spiser til hverdags og til fest er et viktig uttrykk for vår historie, vår kultur og en fortelling om hvordan disse hele tiden utvikler seg. En økende interesse for lokalprodusert mat, matspesialiteter og økologisk mat beriker den norske matkulturen og gir muligheter for økt verdiskaping og variert produksjon, og har stor betydning for reiselivet. I tillegg må vi i større grad satse på kortreist mat, da det er dette som er kvalitetsmat. Dette er også med på å bidra til mindre CO2utslipp.

Vi må derfor bli mer beviste på å øke norsk matproduksjon, basert på norske ressurser, og at vi skal øke vår egen sjølforsyning. For å oppnå dette må inntekta til bonden opp og vi må legge til rette for investeringer som gjør det mulig å fornye driftsapparatet. Vi bor i verdens rikeste land, og vi bor i en verden som sliter med sult. Jeg mener verdens rikeste land bør ha råd til å brødfø egen befolkning.