Det er ganske utrolig. Både Venstre og Høyre har lenge talt varmt for at bybane er framtida i Tromsø, og iallfall i 2008 flørta også Arbeiderpartiet med ideen. Samtidig vil de tre partiene nå øke byspredninga betraktelig, med bydeler på Håkøya og sørover Kvaløya. Det henger ikke på greip. Heller ikke venstresidas ønske om bru mellom Langnes og Selnes er et fullgodt alternativ. Bybane Sentrum-Breivika-Langnes-Kvaløysletta er den mest fremtidsretta løsninga, om den går hånd i hånd med ei byplanlegging som legger boligutbygging langs denne 90-graderslinja – ei relativt kort linje som passerer alle de største knutepunktene i byen.

Så var det da også høyrestatsråd Jan Tore Sanners budskap under NRKs valgdebatt fra Hålogaland Teater forrige uke. Vi må satse på boligutbygging rundt kollektivknutepunktene, sa kommunalministeren. Han har sjølsagt rett. Mulighetene er store langs nevnte linje. I Sentrum er man i gang, og mer kommer. Uansett hva vi måtte mene om det, så er planene for Verftstomta nå godkjent. Det vil komme mange boliger der, og det ligger i et område naturlig for en bybane-stasjon Sentrum Nord. De allerede mange boligene på Strandkanten ligger i umiddelbar nærhet til den tenkte stasjonen Sentrum Sør nær HT.

Motsatt vei er man langt på vei med planer for Stakkevollveien. Kollektivtrafikk, myke trafikanter og boligutbygging er stikkord. Man kan mene mye om enda flere boliger som reiser seg fra sjøkanten, men den planlagte boligutbygginga der er det neppe noen som klarer å stanse. Hvis ikke initiativtakerne roter det til sjøl. Jeg kommer tilbake til det. Men med stadig flere boliger i Sentrum og langs Stakkevollveien, som får et par stasjoner, vil en bybane til jobbebyen i Breivika få et enda bedre passasjergrunnlag enn det som åpenbart allerede er der. Ved å føre banen inn i et fornuftig plassert tunnelinnslag, kan man fra én og samme stasjon føre rulletrapper både til UNNs inngangsparti og til et sentralt sted i universitetsområdet. Det er dessuten fornuftig å strekke denne banen i tunnel til Langnes. Der kan man fra én og samme stasjon nå både terminalen på flyplassen og handelsparken med slike rulletrapp-systemer, à la det man har ved f.eks. Stortinget T-banestasjon. Kanskje er det også naturlig å realisere en tilknytta liten blokk-bydel på neset rett nedenfor Flyplassen, slik noen har talt varmt for, altså knapp vei fra nevnte stasjon. Et lite tillegg til de to millioner som årlig reiser via lufthavna. Underveis i tunnelen blir det naturlig å ha en stasjon under Håpet, Nord-Norges første drabantby og en av byens tettest bebodde områder.

Så kommer et nytt og viktig poeng til disse ideene. Med nevnte tunnelstrekk til under Langnes, er man langt på vei i gang med en tunnel under Sandnessundet. Sentralt på Kvaløysletta er det flere steder nedenfor riksveien hvor man kan etablere parkering for både sykler og biler, for dem som innser at veien videre til både Langnes, Breivika og Sentrum er smartest med bane. Og dessuten finnes det store arealer tilgjengelig langs Kvaløysletta og Strand/Storelva til langt tettere boligbygging enn den som allerede er der. Personlig ser jeg mest for meg at det brede beltet mellom eneboligfeltene og lysløypa kan få et betydelig antall høyblokker. Fordelen er at man verken vil ta utsikt eller sol fra noen som helst der, og at man med ei god planlegging av utbygginga danner grunnlag for å strekke banen et par stasjoner til. Muligens er et alternativ å planlegge denne utbygginga langs sjøen, men da vil man få utfordringer omkring utsikt, havstigning og trolig sol/skygge.

Fra Kvaløysletta vil denne traseen inn til sentrum bli på cirka 8 kilometer, praktisk talt uten kurver, og få 8–10 stasjoner. Den første av fire utbyggingstraseer for bybanen i Bergen, Sentrum-Nesttun, er 9,8 kilometer og med 15 stasjoner. Det tar 24 minutter å reise Nesttun-Sentrum. Strekninga Kvaløysletta-Sentrum vil altså kunne reises på godt under 20 minutter. Man kan også nå Breivika og Langnes på mye kortere tid enn noen busser klarer i dag, fra hver ende. Det vil åpenbart bli mye mer attraktivt å reise kollektivt i Tromsø, så attraktivt at bilpresset vil lette betraktelig, både fra Kvaløya og i hele byen.

Så hvorfor satser vi ikke på et slikt kollektivløft og Kvaløyaforbindelse i en smell? Klart det blir dyrt, men bybane Sentrum-Breivika-Langnes er praktisk talt allerede et politisk mål. Og videreføring av den til Kvaløya blir åpenbart et billigere alternativ enn hvilken som helst løsning over Håkøya. «En hensiktsmessig infrastruktur basert på effektiv arealutnyttelse og konsentrasjon i byutviklingspolitikken», heter det i byrådets egen planstrategi for Stakkevollveien. Hvordan en slik tankegang rimer med byspredning og bru til Håkøya, et trafikkprosjekt som igjen trolig vil forskyve utbyggingstyngden betydelig til vestsida av Tromsøya, er meg ei gåte. Her er åpenbart mange sentrale Tromsø-politikere på kollisjonskurs med partikolleger sentralt, og med seg sjøl. Ordførerkandidat Kristian Støback Wilhelmsen (H) var for bare en måned side ute i iTromsø og proklamerte at han vil ha bybane, akkurat som byrådsleder Øyvind Hilmarsen fronta ideen i 2012. Byråd Jonas Stein (V) mener han var første initiativtaker i 2007, og hans partikollega Morten Skandfer er vel den som har vært mest opptatt av bybane. Nå setter de sine egne vyer i fare, med et Håkøya-prosjekt som undergraver bybane både økonomisk og planmessig. For i et debattinnlegg i avisene forrige uke er Skandfer blitt opptatt av «knutepunktet» Eidkjosen og at «bru til Håkøya gir en mer gang- og sykkelvennlig stigning enn Sandnessundbrua». Sjøl bor jeg et par hundre meter fra Eidkjosen, lengst sør på Storelva, og kan realitetsorientere Skandfer: Du er på luggeføre! Sjøl for meg vil det bli lengre å sykle gjennom Eidkjosen, over bru, Håkøya, ny bru og Tromsøya – uansett om jeg skal til sentrum eller universitetet – enn å sykle via Sandnessundbrua. Og fra de tettere bebodde områdene nord for meg, blir det en utopi at mer enn en håndfull vil prioritere den sykkelturen Skandfer fabler om. Og den eneste kollektivtrafikken som vil ha livets rett langs traseen, det er de svært få distrikts-turene med rute 420 og 425.

Da er i det minste brualternativet Langnes-Selnes bedre, men jeg har tre ankepunkter: For det første sliter jeg med å forstå at man ikke bare flytter flaskehalsen man i dag har fra Kvaløya. For det andre vil ei løsning på det bare føre til mer bilkjøring. For det tredje er det grenser for hvor mange syklister vi klarer å skape i Tromsø, ikke minst vinterstid. Med storby- og kollektivmidler, en trase med stasjoner nesten alle reiser til, og spart ny bilvei, er bybane derimot realistisk.