Nidaros var det ubestridte norske erkebispesete under pavekirken. Trondheim vil ha sin status tilbake, men møter sterk kirkelig motstand.
Publisert: 11.03.2010 kl. 07:41 , Endret: 11.03.2010 kl. 07:46
Motstanden er så sterk at et politisk flertall i Stortinget og regjeringen må nokså brutalt overkjøre alle kirkens øverste organer om den nye førstebiskopen skal få adresse Trondheim og igjen gjøre Nidaros til landets kirkesete. Det hjelper ikke at Landsdelsutvalget tydelig har tilkjennegitt at de vil at Kirkens preses bør legges til Trondheim.
Men det kan godt skje at regjering og storting brutalt overkjører kirkens øverste organer, for over argumentene for Trondheim hvelver det seg en litt høyere himmel enn Oslo-argumentene, som i all hovedsak koker ned til det rent hensiktsmessige - den korte vei for biskopen til de mange møter i departementer og organisasjoner.
Snart 500 år etter at den siste erkebiskopen rømte landet i 1537, skal Den norske kirke nå løsne båndene til staten. Det er samtidig - men formelt uavhengig av det - at et tolvte bispeembete skal opprettes. Denne biskopen skal ha en permanent presesfunksjon. Hittil har bispekollegiets leder vært valgt blant de 11, vedkommende har dermed hatt presesfunksjonen ved siden av å lede sitt eget bispedømme.
Det er dette som har åpnet striden om hvor den norske kirkehovedstaden skal ligge. Hele bispekollegiet, med unntak av biskop Tore Singsaas i Nidaros, går inn for Oslo. På kirkemøtet i fjor var det også et klart flertall for at denne biskopen plasseres i Oslo og lokaliseres sammen med den øvrige nasjonale kirkelige ledelse. Blant argumentene for Trondheim er at det bedre markerer skillet mellom kirken og staten, og vil signalisere vilje til en fri og selvstendig kirke.
Et viktig poeng er Nidarosdomen som symbol og identitetsmerke, og rollen den har i kirkens historie og tradisjon. Biskop Singsaas påpeker at et valg av Nidaros markerer vektlegging av det åndelige, mens et valg av Oslo vil prioritere det byråkratiske. Nidaros vil ivareta både tradisjon og fornyelse, mener biskopen - som nå blir sterkt kritisert av sine kolleger for å være illojal overfor de klare kirkelige vedtak.
Biskopenes og kirkemøtets argumentasjon for Oslo følger samme tradisjonelle linje som alle andre organisasjoner som vil være nær makta bruker. Det gjelder alt fra bondeorganisasjoner til de mange andre som også velger å la sentraliseringskreftene trekke seg inn til hovedstaden.
Til nå er det bare det sterkt trøndersk pregede Senterpartiet som har flagget et klart standpunkt for Trondheim. Men etter hvert må partiene avklare sine holdninger. Det er meningen at den nye ledende biskopen skal være på plass fra kommende nyttår. Men veien til Trondheim er lang. La oss håpe den ikke er for lang.
Diskuter denne saken
Innsendt av Knut 11.03.2010 22:01:33 Varsle!
Hovedstadsmakta er sterk. Derfor drar alle kirkelige maktinstitusjoner mot Oslo. Når Norge skal bygges for et nytt årtusen er det viktig å ta hele landet i bruk. Da må vi spre de offentlige instirusjonene, ikke sentralisere alle attraktive posisjoner til Oslo.
Som Nordlendinger er denne problemstillingen spesielt viktig. Vi bør større utflytting av institusjoner fra Oslo. Og vi bør gå i mot oppbygging av et tolvte bispekontor i Oslo. Dessverre deler ikke de to nordnorske biskopenene dette synet. Men nordnorske kirkefolk vil nok lettere identifisere seg med Nidaros enn Oslo som sentrum for den kirka som skal være Vår kirke.
