Norske snøskutere bør ha krav til å ha med skredsøker, søkestav og en stålspade. Og en kunnskapsrik fører. De siste dagene har nemlig skredalarmen gått flere ganger i regionen. Flere ganger har hjelpemannskaper måttet ut i aksjon.

Det er lett å la seg lure når sola skinner og vinden er fraværende. Fjellet ligger der, hvitt og vakkert, og lokker entusiastene ut og opp. Mange som ferdes på ski kjenner farene. De mest ivrige har tatt skredkurs, skaffet seg søkere og annet utstyr som kan bidra både til å ha bedre kunnskap før de legger av gårde og til nødhjelp om ulykken blir et faktum.

For mange skuterførere er imidlertid situasjonen annerledes. Veien opp under tindene er kort, kanskje bare en svipptur unna. Man kaster på seg skuterdressen, vrir om nøkkelen og få minutter senere er man langt til fjells. En svipptur ut av løypa og opp i upløyd mark kan virke forlokkende både for erfarne og ferske førere.

Som bilfører har vi plikt til å bistå om vi kommer til en ulykke. Bilen vi kjører skal ha varseltrekant og vest om bord. Vi er pliktig til å gi førstehjelp, noe vi også lærer når vi kjører opp. Som bilfører er det naturligvis noe av det man frykter aller mest å komme først til et ulykkessted, men plikten er der.

Kravet for skutere er ikke like omfattende. Her holder det at man har hjelm på hodet og skilt på skuteren, samt at du befinner deg i ei offentlig løype. I lys av de siste årenes utvikling i fjellet, bør kravet til mer utrustning og kurs økes. En snøskuter bør minimum være utrustet med søkestav og skredsøker, stålspade, refleksvest og en fjellduk.

En slik utrustning tar ikke mye plass, koster en brudden brøkdel av en ny snøskuter, men vil øke sikkerheten for en selv og andre som ferdes i fjellet. Gjennom at alle har slikt utstyr og ikke minst kunnskap om bruk, kan responstiden kortes ned betydelig ettersom alle de som alt er ute kan bistå i både søk og redning.

Påbudet må også gjøre at trafikkskolene kurser kommende skuterførere i bruk av både søkestav og skredsøkere. Allerede gir trafikkskolene viktig opplæring i planlegging av tur, sikkerhet og hjelp, men mer kunnskap gir mer trygghet.

Et likelydende krav bør også gjelde turoperatører som ferdes med turister i fjellene. Seriøse turguider og aktører vil nok allerede utruste sine gjester godt, men det er ikke før man setter et krav til bransjestandard at man kan oppnå bedre resultater.

Likevel er det kun er en ting som hjelper når rasfaren er fra stor til ekstrem. Det er å nyte vintersola på trygg flatmark, i åpne, godkjente løyper eller i solveggen på verandaen hjemme.